RAUMA: Etter at planene om å krysse Langfjorden med en undersjøisk tunnel ble forlatt, har spørsmålet om fjordkryssingen stått stille. Statens vegvesen arbeider for tida med en rekke bruprosjekt for å krysse norske fjorder. Men det er foreløpig ikke levert noen konkret bestilling til Statens vegvesen om å utrede kryssing av Langfjorden med bru.
– Er det teknologisk mulig å krysse den 2.500 brede Langfjorden med bru?
– Ja, helt klart. Det finns flere bruløsninger man kan tenke seg, men så langt har vi ikke begynt å se på Langfjorden-kryssingen spesielt, sier Jørn Arve Hasselø i Statens vegvesen Region Midt til Romsdals Budstikke.
Norge er i fremste rekke
Hasselø er prosjektleder for tre fjordkryssingsprosjekt i fylket; kryssing av Vartdalsfjorden, Sulafjorden og Halsafjorden.
– Vi har ikke kommet så langt at vi har laget konkrete byggetegninger for noen av disse fjordkryssingene. Norge er på mange måter ledende når det gjelder å bygge bruer. Så seint som forrige uke var det en delegasjon fra Singapore for å se på Bergsøysundbrua. Nå tenkes det å bygge flytebruer som er to-tre-fire ganger så lang som Bergsøysundbrua. Alle de bruene jeg er prosjektleder for, inneholder ny bruteknologi. Mens hengebrua over Julsundet baserer seg på kjent bruteknologi, forklarer Jørn Arve Hasselø.
Erfaringene bruspesialistene i Vegvesenet har høstet, viser at det er mer krevende å utvikle flytebruteknologi i norske fjorder enn det er i Nordsjøen.
Må kjenne strøm og vind
Hasselø forklarer:
– Skal vi bygge bru som baserer seg på flytebruteknologi i fjordene, må vi ha eksakt kunnskap om vindforhold, strømninger og bølger i fjorden. Vi må kjenne vannstrømningene, hvordan ferskvann og saltvann strømmer i ulike årstider, for Archimedes lov gjelder her. Skal vi basere deler av ei bru på flyteelementer, må vi kjenne oppdriften, sier han.
– Hvilke bruløsninger kan være aktuelle for å krysse Langfjorden?
– Muligens to-tre mulige løsninger. Den ene løsningen er ei hengebru, trolig med et spenn på cirka 1.500 meter. Den vil i så fall være omtrent like lang som Julsundbrua (1.650 meter). Den andre løsningen er flytebru med stenging av Langfjorden, med unntak av en åpning med 12 meters seilingshøyde. Den tredje mulige løsningen kan være flytebru med et tårn på Herjeskjæret.
– Når ei bruløsning bestemmes, blir det da to eller fire kjørefelt over brua?
– Det er mulig å se for seg ei bru med ett kjørefelt i hver retning, pluss gangbane. Engineeringen vil avgjøre hvor stor mengde stål som trengs for at brua skal ha nødvendig stivhet.
Jørn Arve Hasselgård viser til at det ligger mye arbeid foran, før et bruprosjekt kan settes i verk. Fase nummer én er å se hvilke løsninger som er mulig å benytte. Fase to er konseptfasen, der alle data sikres og bruløsningen planlegges. Fase nummer tre er engineeringsfasen med detaljplanlegging og tegning av brua.
– Hvor mange år fram i tid ligger ei bru over Langfjorden?
- Vi må ha minst tre år med målinger av strøm, vind og bølger. Å lage et forprosjekt tar vanligvis ett til to års tid. Prosjektet skal også gjennom ekstern kvalitetssikring. Byggeperioden kanskje to år. Men vi er avhengig av å samarbeide og koordinere med en rekke andre etater, eksempelvis Kystverket, forklarer Hasselø.
Summerer vi alle trinnene et slikt prosjekt skal gjennom, vil det trolig ta minst sju til 10 år før det kan stå ferdig. Og så må prosjektet prioriteres av samferdselspolitikerne i fylket, ettersom vegen mellom Molde og Åndalsnes er fylkesveg 64.
– Hvem skal levere inn bestilling til Statens vegvesen for å utrede og planlegge bruløsning over Langfjorden?
– Bestillingen må vel komme fra fylkeskommunen som er vegeier, sier Hasselø.