For det er et nærbilde, så nært som det er mulig å komme på en teaterscene, teatersjef - og her også regissør og scenograf - Thomas Bjørnager ønsker å skape med klassikeren Edderkoppkvinnens kyss i Storyville.
Geriljasoldat kysser transkvinne
En enkel stålramme utgjør den intime scena. Bare en meter unna sitter publikum.
– Her kommer vi rett inn i tortur, diaré og svette. Det er brutalt, nært og helt uten filter, sier Bjørnager, som har valgt stykket også av en annen grunn.
– Den tida vi lever i kan beskrives som begynnelsen på politisk ekstremisme. Rammen rundt dette er den skitne krigen i Argentina, der 30.000 skal ha blitt drept av regimet, sier Bjørnager og legger til:
– Stykket uforsker de personlige valg vi tar. Men jeg er opptatt av å ikke gjøre den ene til offer. Drømmeren og transkvinnen Molina og geriljasoldaten Valentin er uenige. Og de har begge rett. Det er her den beste dramatikken skapes.
– Hva kreves av skuespillerne?
– En tankeprosess for å virkelig bli kjent med karakteren. Og en god del mot. Her er det to voksne menn som utvikler et forhold. Det er første gang vi får se en heterofil geriljasoldat kysse en transkvinne på Teatret Vårt. Jeg var redd det skulle bli kleint. Men i stedet kaster Sigmund og Hugo seg inn i det. Jeg er imponert, sier teatersjefen.
Kan lære noe av hverandre
Verken Hugo Mikal Skår - sist sett i Othello - eller Sigmund Njås Hovind - rett fra rollen som Snekker Andersen - nøler med å karakterisere rollene som de mest krevende de har hatt.
– Det er veldig nedpå. Og med publikum tett på. Samtidig må jeg finne det feminine i meg. Jeg har gjort mye research om transmijø, og sett dokumentarer, forteller Hugo Mikal Skår.
Også Sigmund Njås Hovind har brukt tid på finne sin karakter - og sin kropp.
– Valentin er hard og maskulin Begge karakterene er veldig forskjellige fra oss, sier Hovind.
– På hvilken måte er stykket relevant i dag?
– På flere måter. Karakterene er motsetninger, men kan lære noe av hverandre. De finner vennskap. Det er en annen seksualitet enn den normative. Og politiske fanger finnes fortsatt i dag, sier Hovind.
Forestillingen spilles 10 ganger i Molde, samt i Volda, Kristiansund og Ålesund.
