Stigningen på den undersjøiske tunnelen Statens vegvesen har planlagt under Romsdalsfjorden, som en del av Møreaksen, kan sammenliknes med stigningen fra rundkjøringa på Årø til Årødalen i Molde, eller fra Brastad i Vestnes opp Ørskogfjellet. Maks fem prosent stigning.
– Tunnelen som er planlagt fra Vik til Midsund, under øya Tautra, blir en tunnel vi i Møre og Romsdal ikke har sett maken til. Det blir en banebrytende tunnel, som ikke kan sammenliknes med noen annen undersjøisk tunnel her i landet, forklarer seniorrådgiver Håvard Austvik i Statens vegvesen Region Midt til Romsdals Budstikke.
Har ikke fått navn
Den 16 kilometer lange undersjøiske tunnelen, som ennå ikke har fått noe navn, er planlagt ut fra de strengeste kravene til sikkerhet og stigning.
– Tunnelen får to løp. Bredden på vegen blir 10,5 meter, i hvert av løpene, mens de til nå breieste tunnelene med to løp er 9,5 meter breie i hvert løp. Tunnelen er planlagt med rømningsveger mellom løpene for hver 250. meter. Og mellom løpene er det 20 meter fjell, opplyser Austvik.
Ifølge Statens vegvesen er tunneler det sikreste stedet å kjøre bil. Skulle ulykka likevel inntreffe, er de to løpene forbundet med hverandre med rømningsveger. Dermed kan ett løp brukes til atkomst for nødetatene.
– Hvor trygt er det for tunge kjøretøy å kjøre en så lang tunnel?
– Helningen i tunnelen blir maksimum fem prosent. Men en slik helningsvinkel holder et vogntog cirka 80 kilometer i timen nedover uten å bruke fotbremsen. Man kan kjøre på gir. Det er dermed liten fare for varmgang i bremsene. Skulle et vogntog miste bremsene, vil ikke vogntoget «løpe løpsk», men øke farten til cirka 90 kilometer i timen, sier Håvard Austvik.
Statens vegvesen viser også til at inne i tunnelen er trafikantene skjermet for vær og vind, og kan kjøre på stabile forhold hele året.
Ifølge Vegvesenet er de vanligste hendelsene i en tunnel at biler går tom for drivstoff, at biler får motorproblem eller at det skjer punktering. Det fleste hendelsene av denne typen skjer like innenfor tunnelmunningene, eller like utenfor.
– Er det mulig å øke sikkerheten på andre måter enn med slak stigning og tunnelbredde?
– Den undersjøiske tunnelen planlegges med ulike miljøtiltak. For eksempel er det planlagt lysrom i tunnelen for å bryte opp et monotont kjøremønster, sier Håvard Austvik.
Blant effektene som tenkes inne i tunnelen, er sidelys med Moldepanoramaet i silhuett.
Kameraovervåkning
– Trafikkoperatørene i Statens vegvesen vil styre og overvåke trafikken i tunnelen hele døgnet ved hjelp av kamera. De kan utføre tiltak etter behov, for eksempel tilkalle nødetater, stenge tunnelen eller snu ventilasjonsretningen i fall redningsetaten kommer til stedet, forklarer han.
– Tunnelen under Romsdalsfjorden kan bygges med kjent teknologi. Blir prosjektet prioritert i Nasjonal Transportplan 2018-2029, er vi klare til å starte arbeidet når pengene bevilges, sier Håvard Austvik.