I et intervju med Romsdals Budstikke i 2010 forutså Lars Tangen sin egen framtid. Om fem år skulle han bo i Los Angeles og ha en mann han levde lykkelig sammen med. Og kanskje et par chiuauaer.

Traff nesten

Nå heter den tidligere ungdomspolitikeren og bloggeren Lars Tangen Ackerman, bor i Los Angeles, og er lykkelig gift med frisør Phil Ackerman. Det eneste som ikke stemmer med spådommen er hundene. Det ble to katter, reddet fra drukningsdøden i ekteparets jacuzzi.

– Det var en blessing, sier Lars Tangen Ackerman på erke-amerikansk.

Den allerede lett utvanna moldenserdialekta har fått et innslag av engelsk.

I hjemlandet ble han kjent som en av de første store bloggerne. Gjennom bloggen «LarsTangen.com» tok han opp flere viktige tema, og snakket åpent og ærlig om personlige utfordringer. Drømmen om å flytte til USA var ofte tema. For to år siden flyttet han til Los Angeles, og det ble starten på den norsk-amerikanske drømmen.

Eneste i ullgenser

– Det var en intens opplevelse da drømmen min gikk i oppfyllelse. Alt gikk så fort. Jeg hadde bodd i Oslo i fem år, og hadde kommet inn på lektorutdanning ved Universitetet i Oslo, da jeg kom over mulighetene for å studere i utlandet på Kilroy.no. Jeg solgte leiligheten, og reiste, forteller han.

Kulturforskjellene er mange, men viskes ut etter hvert. Men Lars Tangen kommer aldri til å venne seg til et liv uten årstider. Det er 30 grader og strålende sol – likevel sitter han i en hjemmestrikket bambusullgenser han har fått fra mora. Inspirert av Valentino.

Fantastisk reise

Han bor på westside i den enorme verdensbyen, rett ved Santa Monica-stranda. Han skjønner ikke helt hvordan han endte opp der.

– Jeg trodde ikke det var mulig å bli så lykkelig. Det har vært en helt fantastisk reise. Jeg er stormforelsket, sier han.

Lyden av to katter som slåss avbryter han midt i ei setning.

– Oh, my God, sier Lars og snur kameraet på iPhonen rundt, slik at den siste delen av catfighten sendes live via Facetime-samtalen mellom Los Angeles og Molde.

Stua til Lars og Phil er overdådig og vakkert pyntet til jul. Der er det ingenting som er overlatt til tilfeldighetene. Det samme kan nesten sies om måten ekteparet traff hverandre. Lars hadde så vidt landet i Los Angeles da han traff sitt livs kjærlighet.

– Skjebnen

– Vi møttes den første uka jeg bodde her. På Tinder. Vi fikk en intens connection, og snakket sammen på telefonen fem timer om dagen. Han bodde i Los Angeles, mens jeg gikk på skole i San Diego. Jeg dro på besøk til han, og ble der. Det var skjebnen, sier han.

Etter fem måneder i USA flyttet Lars inn til Phil. I august 2015 giftet de seg, med hele familien fra Molde til stede.

– Pappa førte meg til alteret. Det var utrolig fint å ha familien der, sier han.

Ekteparet har reist overalt, og tilbringer sjelden mer enn et par timer fra hverandre.

– Jeg har virkelig funnet min soulmate. Det var ikke dette jeg så for meg på flyet over Atlanteren, sier han.

Magisk i Molde

Lars savner Oslo, han savner naturen i Molde, familie og venner. Men han kan ikke se for seg å bo i Norge igjen.

– Jeg anser meg som norskamerikaner, og har permanent opphold. Jeg savner jula i Molde, og snøen. Vi har alpinbakke i LA også, men det er ikke det samme i 35 grader.

– Det å sitte i stua i Djupdalen å se på lysene utenfor ... Det er noe magisk med vinternatta i Molde. Men å flytte tilbake er uaktuelt. Jeg føler meg hjemme i LA. Det føles ut som om jeg bestandig har bodd her. Etter at direkteruta til Los Angeles fra Oslo kom, så får jeg besøk fra Norge nesten altfor ofte. Heldigvis, sier han.

Men selv om han aldri kunne tenke seg å flytte tilbake til Molde, har han vært hjemme på ferie flere ganger.

– Mange trodde Phil var gal da han ble med på ferie til Norge. Han snakker mye og liker å bli kjent med folk. Det ble skikkelig kulturkrasj, og folk misforsto intensjonene hans. Han er varm, klemmer, snakker om alt og vil vite alt. Han trodde at når folk ikke snakket like mye som han, så likte de han ikke. Men heldigvis begynte de å forstå hverandre, og nå elsker alle vennene mine han, sier Lars.

100 prosent lykke

For første gang i livet har Lars Tangen opplevd 100 prosent lykke. Ikke hele tida, selvfølgelig. Men lykkefølelsen er konstant.

– Helt siden jeg var 14 år har jeg vært deprimert, hatt angst og posttraumatisk stressyndrom. Etter at jeg flyttet, har jeg ikke vært deprimert. Angsten har også roet seg. Jeg har ikke hatt behov for å gå i terapi heller, sier han.

Han tror det skyldes den positive innstillingen amerikanerne, og da kalifornierne spesielt, har til livet.

– Folk er så varme, imøtekommende og inkluderende. Det virker som om alle som ikke har passet inn der de kom fra, har samlet seg her og dannet et stort fellesskap. Det er rom for å være seg selv.

Samtidig er kontrastene store.

– Du ser hjemløse og filmstjerner side ved side. Det er mange som lider.

Holdningsendring

– For mange har framtida blitt utrygg etter at Donald Trump vant valget. Selv frykter jeg for ekteskapet mitt. Vi har mange venner med flerkulturell bakgrunn som er redde. Det gjør vondt å se usikkerheten mange lever i. Jeg gråt hele natta da Trump ble valgt. Det var ikke til å forstå, sier han.

De to åra i LA har endret holdningene hans.

– Hadde jeg truffet meg selv da jeg bodde i Norge, ville jeg kalt meg for en rasist. Ikke fordi jeg var det, men fordi måten jeg uttrykte meg på kunne tolkes slik, sier han.

Økt sjøltillit

Lars legger heller ikke skjul på at Los Angeles er et overfladisk sted.

– Det er ikke noe som heter alder her, og skjønnhetspresset er sterkt. Men jeg kjente mer på det da jeg bodde i Norge. Selv har jeg sluttet med både Botox og leppeinjeksjoner, som jeg har holdt på med siden jeg var 16. Jeg trenger det ikke. Ikke enda.

Selvtilliten har også blitt sterkere hos 23-åringen. Det kan han takke genene for.

– Folk i USA er ikke så veldig høge, mens jeg er nærmere 1.90, De blå øynene, det blonde håret og de nordiske trekkene er eksotisk. Jeg har aldri fått så mange komplimenter. Det gjør noe med en. Det føles godt å bli likt og akseptert for den man er, sier han.

Om et år er han ferdig med en bachelor i journalistikk. Men yrkesvalget er han ikke helt fast bestemt på.

– Det eneste jeg vet er at jeg vil jobbe med noe som har en betydning i andre folks liv. Jeg vil hjelpe, sier han.

– I barneskolealder drømte jeg om å bli den nye Britney Spears, men slapp av, jeg har ingen planer om å begynne å synge.