– Faen heller. Vi må tørre å ta plass!

MOLDE: Hun skulle egentlig bli antropolog. Og utgjøre en forskjell i verden. Hun studerte begrepet ondskap. Folkemord og massevold. Det ble 36 delemner, men ingen grad. Kravet til 30 studiepoeng i utviklingsøkonomi føltes uoverkommelig og satte en foreløpig stopper for universitetsstudiene.

I stedet gikk lyststudenten Yngvild Sæter fra Stangvik på Nordmøre i mørkerom-fotsporene til sin bestefar, Driva-gründer Einar Sæter. Hun søkte Oslo Fotokunstskole. Og flere andre kunstakademier.

– Det var et sjokk at jeg kom inn. Lenge var jeg opptatt av foto og videokunst. Men en deformasjon i hjernen gjør at jeg bir fort sliten av skjerm. Jeg måtte tenke nytt, noe som virket andre vegen. Og da tenkte jeg: Faen heller. Vi kvinner må tørre å ta plass! I kunsten og ellers i samfunnet. Jeg ville gjøre store ting. Fysiske og maskuline skulpturer, en kunstform som menn dominerer i dag, forteller Yngvild Sæter.

Rånekultur på utstilling

Og derfor står hun her, i Kunstsenteret på Plassen i Molde, med ulike og nesten ugjenkjennelige deler av en sortlakkert Audi 80 spredt rundt på gallerigulvet.

Kjæresten, den svenske filmfotografen Daniel Takács, er assistent og pakker ut bildeler innhyllet i beskyttende plast mens Yngvild rygger tilbake til startstreken for rånebilprosjektet.

– Jeg er oppvokst i Stangvik og Surnadal, men var aldri en del av rånemiljøet selv. For å være helt ærlig var jeg ikke kul nok. Jeg sto på utsida og så inn. Og drømte om å sitte i forsetet, lettkledd midt på vinteren, sammen med den tøffeste råner’n. Det skjedde aldri, men det ble en helt naturlig kultur for meg å gå inn i. Selv om det er maskulint og utypisk for en kvinne, sier Yngvild.

Det første kuntsprosjektet i 2014 handlet om miljøet rundt. Asfalt, solfilm, glass og dekk. Så vokste det. Yngvild kjøpte deler av en rånebil, en Volvo 240, og lagde tre skulpturer.

Utlandet ble interessert. Det ble flere utstillinger, blant annet i Kunsthallen i Århus.

– Vi synes det er harry. Men for andre er dette bilmiljøet eksotisk, forklarer Yngvild, som er bosatt i København – men helt siden hun ble oppdaget som modell som 11-åring har reist verden rundt.

Skulle bli lam

Etter det andre bilprosjektet tok Yngvild en beslutning. Hun, som tok lappen som 25-åring og knapt ante noe mer om bil enn hvordan hun skulle stoppe og starte den, skulle demontere en hel bil.

Hun kjøpte en godt innkjørt rånebil, en Audi 80, fra Rindal. Og fikk åpen garasjedør hos Surnadal Billag.

– Bakgrunnen var at jeg hadde fått beskjed om at jeg kom til å bli lam. Før det skjedde, ville jeg gjøre noe stort, forklarer Yngvild.

I to uker forholdt hun seg til legenes dystre spådom. Demonterte hele Audien. Bare å få ut motoren tok to dager.

– Det var et eventyr, å oppleve hvordan en bil egentlig ser ut når du tar den fra hverandre, med ledninger og rør og alt, sier Yngvild og forklarer at hun jobber mye med scenarioer.

– Denne bilen er slengt ut i verdensrommet. Truffet av meteorer, og påvirket av universetets krefter. Jeg har forsket på hvordan delene kan se ut. For å få det til, måtte jeg i gang med gravemaskin, som jeg hadde veldig lyst til å kjøre. Og sveising. Nå har jeg sveisekurs, forteller Yngvild.

Operasjon neste

Hun har ikke snakket om sjukdommen før. Vil ikke bli sett på som «hun som er sjuk». Men nå er hun 30. Trygg på seg sjøl og eget uttrykk. Og kommet fram til at hun vil være åpen.

Misdannelsen hun har i hjernen heter Chiari - som en italiensk rødvin, i følge Yngvild selv – malformasjon, type 1.

– Det betyr at lillehjernen er presset ned bak her. Den blokkerer for spinalvæske, og det utvikles cyster, sier Yngvild, og tar seg til nakken.

Hodepine, særlig lokalisert til bakhodet, er typisk for syndromet. Andre symptomer er svimmelhet og synsforstyrrelser.

– Hvordan reagerte du på beskjeden om lammelse?

– Jeg tenkte gjennom alt jeg ville gå glipp av. At jeg ville miste kontrollen over hva som skjer med min egen kropp, sier Yngvild, som i stedet kan se fram mot operasjon.

– Det blir trolig i løpet av våren. Da vil legene fjerne deler av kraniet, og en nakkevirvel, for at hjernen skal få bedre plass.

– Og da blir du frisk?

– Ja. Jeg skal jo bli det. De er gode på hjernekirurgi der jeg skal opereres i København, sier Yngvild.

Tar det på sparket

Når Yngvild ser tilbake, på oppveksten i den lille nordmørsbygda Stangvik, journalistoppdragene i Driva, turene med pappa og forfatter Svein Sæter, antropologi-studiene og modellkarrieren, har alle veger ledet til kunsten.

– Det folk ikke ser, er at det ligger mye resarch bak. Jeg har vært på gatebiltreff, sittet på med rånebiler, drevet feltarbeid, lest om tyngdekraft og vektløshet.

Nettopp forskertilnærmingen til kunsten fanget interessen til Kristin Mandt-Heim, daglig leder ved Kunstsenteret.

– Jeg liker prosjektet. Alle kjenner til en by eller ei bygd med rånere. Yngvild har et underliggjørende blikk på det. Løfter fram kulturen og stiller den ut i et galleri. En utrolig fresh start på året, sier Mandt-Heim.

Egentlig fikk Yngvild nei på søknaden om utstillingsplass. Men på grunn av en sjukmelding åpnet det seg ei luke.

– Det passet ikke inn i våre opprinnelige planer. Men nå tar hun det på sparket. Veldig sporty, sier Mandt-Heim.

Det er første gang Yngvild stiller ut et prosjekt som ikke er ferdig.

– Men nå kan jeg mer. Jeg har funnet min visualitet. Skulpturene har vært mitt gjennombrudd. Nå drømmer jeg om å kun gjøre kunst, sier Yngvild.

Modellyrket som pengejobb

For fortsatt gjør 30-åringen modelloppdrag, hovedsaklig i reklamefilmer – som den nye Opel-reklamen.

– Jeg har jobbet i Paris, Milano, New York, siden jeg var 11. Seinere gikk jeg på skole på ukedagene og reiste i helgene. I enkelte byer har jeg hatt lengre opphold. For ei som kommer fra en bygd med 40 husstander har det gitt med en enorm frihetsfølelse, sier Yngvild, og legger til:

– Modelljobben er pengejobben. Jeg kan tjene mye på kort tid. Og jeg har blitt vant til å leve ut av en koffert, sier Yngvild, som er bevisst på å ikke objektivisere kvinnen i modelljobben.

Sammen med Daniel, som er involvert i tre større filmprosjekt, planlegger hun å skifte adresse fra København til Los Angeles i løpet av våren.

Men først: Utstilling i Molde. Deretter ny utstilling i Århus, der hun tar utgangspunkt i shippingkulturen.

– Det er viktig å bli vist som kunstner. Jeg har lagd alt for mye som bare blir stuet vekk, sier Yngvild.

– Hva ønsker du å bidra med som kunstner?

– Å tilføre noe nytt. Skape interesse, glede, følelser og engasjement, sier Yngvild.

Som fortsatt har en halv bil liggende i smøregrava på billageretw i Surnadal.

HVA: Utstillingen Dark Matter. Cruise Control

TID OG STED: Åpner torsdag 12. januar i kunstsenteret på Plassen kl. 19.00

YNGVILD SÆTER (30)