Vi skal ikke karakterisere 2016 som et uår for helsevesenet i Møre og Romsdal. Men det har vært mye armer og bein, støy, krangel, intern uro og usikkerhet. Slikt blir det sjelden de beste arbeidsforholdene av for sjukehusansatte, eller de beste helsetilbudene for pasientene.
Bruk av tvang
I adventmåneden har vi fått to påminnelser om hvordan ting ikke skal være, og hva helsetjenesten i stedet skal være. Gravejournalistikken til VG fikk fram at helseforetakene for ofte tyr til tvangsmidler overfor pasienter i psykiatrien. Blant de verste: Helse Møre og Romsdal.
Det var pinlig å lese den første forklaringen fra Helse Møre og Romsdal; at det var måten statistikk ble ført på som forklarte den høye bruken av tvang overfor pasientene. Nå venter alle på den hele og fulle redegjørelsen om hvordan mennesker som har behov for psykisk helsevern, blir tatt hånd om og gitt respektfull behandling.
Sebastian-saka
Den andre påminnelsen kom i saka om Sebastian – den lille gutten som var alvorlig sjuk, men som døde i luftambulansen på veg fra Kristiuansund sykehus.
Forslaget om å stenge barneavdelingen i Kristiansund i helgene, ble lagt fram av daværende administrerende direktør Astrid Eidsvik våren 2014. En tvisteprotokoll mellom Den norske Legeforening og Spekter fra i fjor vår, viste oppsiktsvekkende informasjon: Det var ikke gitt informasjon til berørte fagmiljøer i forkant av styrevedtaket i juni 2014 der direktøren fikk fullmakt til å sette i verk endringer i helsetilbudet. Legeforeningen hevder at det heller ikke var forsøkt innhentet faglige vurderinger om hva stenging av barneavdelinga medførte.
Dagens direktør Espen Remme i Helse Møre og Romsdal har fått disse to sakskompleksene i fanget.
Remme må forsikre innbyggerne i dette fylket at når helseforetaket gjør endringer, er fordeler og risiko vel gjennomtenkt.
Ny lederkabal
Året 2016 har vært preget av at helseforetaket ikke fikk besatt alle plassene i direktørens ledergruppe før helt på tampen av året.
Remme har brukt 15 måneder på å velge sine ledere.
Det er lett å forstå at uten en slagkraftig ledelse, blir det vanskelig å ha lyskasteren rettet inn mot de viktigste tingene: Kvalitet i pasientbehandlingen og effektivisering.
Å omorganisere en stå stor virksomhet som Helse Møre og Romsdal med over 6.600 ansatte, tar tid før ting flyter greit. Du får ikke trygghet i ledelsen før alle lederne føler seg trygg i rollen sin. Derfor har helseforetaket slitt i 2016.
Det største oppdraget
Nå skal det sies at direktør Espen Remmenyter stor tillit i Helse Midt-Norge. Remme er dyktig til å selge inn planene sine. Remme har en styreleder, Stein Kinserdal, som er optimistisk og som regel øyner muligheter til å få utrettet noe. I 2017 må Remme vise at planene realiseres. Det største oppdraget av alle: Få beredt grunnen slik at Sjukehuset Nordmøre og Romsdal kan bli en realitet.
Bruker milliardsummer
I Norge bruker vi formidable pengesummer på helsetjenesten. Helse Møre og Romsdal, som er fylkets største virksomhet, skal i 2017 bruke rundt 5,6 milliarder kroner. Helse Midt-Norge rår over 19 milliarder kroner neste år.
Når så mye penger skal brukes til beste for pasientene, må ledelsen prioritere hva som er viktigst.
I dette pasientperseptivet kan vi spørre: Hvilke faglige saker går direktør Remme og ledergruppa hans i krigen for? Hva står de klippefast ved?
Vi tenker på planene om å bygge Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. Er det hugget i stein at det nye akuttsjukehuset på Hjelset skal være et fullverdig akuttsjukehus, altså ikke svekkes på noe fagfelt, enten det gjelder kirurgi, barn eller psykiatri?
Helseminister Bent Høie har benyttet sin årlige sjukehustale til å gi helseforetakene følgende oppdrag: Bygg pasientenes helsetjeneste! Ikke Molde kommunes helsetjenste, Kristiansund kommunes helsetjeneste eller de ansattes helsetjeneste. Høie vil ha pasientenes helsetjeneste.
Hvordan skal folk forstå begrepet pasientenes helsetjeneste? Jo, helseforetaket skal tilby pasienten det beste helsetilbudet som er mulig. Pasienten skal ha valgmuligheter, og pasienten skal tas med på råd.
På godt norsk betyr dette: Hverdagsmøtet pasientene har med sjukehusa. Og for sjukehusa betyr det: Den daglige driften er viktigst. Kan det være nyttårsønsket på vegne av pasientene?
Men blir det noe nytt sjukehus på Hjelset? Før jul vedtok Helse Midt-Norge konseptet. Rett over nyttår skal arbeidet med forprosjektet startes. Når det vedtas høsten 2017, kan beslutningen treffes om å starte bygging. Allerede om fem måneder, i mai, kan vi få en pekepinn. Målet er å få en merknad i revidert nasjonalbudsjett, der regjeringen peker på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal som et prosjekt den vil sette av penger til på statsbudsjettet for 2018. Det ville vært godt nytt!