– Jeg skulle veldig gjerne likt å vite hva det er! sier Grytli om det mest oppsiktsvekkende funnet i årets folkehelseprofil for Molde: Ulik utdanning slår mindre ut i forskjell i forventet levealder her, sammenliknet med fylket og landet.

– Mye forskning viser at de med høgere utdanning lever lengre enn de med lav, men i Molde har vi noen utjevnende faktorer. Én kan være at det er mange gode nærmiljø her. Folk er i større grad med på det samme, på tross av utdanningsforskjellene. Det er ikke et typisk øst-vest, som vi for eksempel ser i Oslo. At det er lett tilgang på friluftsområder kan også spille inn. Men det blir spekuleringer. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Grytli.

– Må kunne slappe av

Når en gruppe 1.-klassinger på Molde vgs. blir spurt om hva de tror påvirker helsa deres positivt, nevner de en god skole, venner, et variert fritidstilbud, masse frisk luft og mulighet for å slappe av.

– En del stresser mye med skolen. Da er det viktig å ha mulighet til å kople skikkelig av, påpeker Henrik Blø Vinje.

– At det er lettvint å komme seg ut i marka i Molde, tror jeg bidrar positivt, sier Kim Haugen. Rannveig Hana, som i årevis har spilt fiolin, roser det varierte kulturtilbudet i byen:

– Det er viktig å finne noe man liker å gjøre utenom skolen. Det er det mye av i Molde.

«Velorganiserte» folk

Undersøkelsen viser også til Ungdata (lokale undersøkelser om ungdoms liv, journ.anm.) som viser generell trivsel på skolen, godt forhold til foreldre og lite bruk av rus og tobakk.

Andre positive folkehelsetrekk er høg deltakelse i lag og organisasjoner, gode muligheter for jobb og at kommunen ikke har enkeltbedrifter som belaster nærmiljøet.

– Kan vi hvile på laurbærene nå, eller vil dette endre seg i framtida..?

– Vi kan ikke ta noe for gitt. Tidligere spilte ikke formell kompetanse en så stor rolle for å få jobb, mens vi i dag ser at utdanning er veldig viktig. Å gjennomføre videregående skole er sånn sett den viktigste investeringen for helsa vi kan gjøre, sier Grytli.

Forskjellene øker

Alt er nemlig ikke bare fryd og gammen. Blant utfordringene i Molde er økt arbeidsledighet, der spesielt flere unge voksne uten jobb eller i utdanning, er bekymringsfullt.

Andelen barn som bor i lavinntektsfamilier er lavere enn i landet som helhet, men andelen øker også i Molde.

– Du sier at «90 prosent av kreftene som påvirker folkehelsa i et land befinner seg utenfor helsetjenestene». Hva kan da kommunen gjøre?

– Vi må ta folkehensyn i absolutt alle planer, slik staten pålegger oss. For eksempel hvordan vi planlegger boliger, sykkelstier og ikke minst lage møteplasser som kan skape samhold og aktivitet for alle aldre. Når vi for eksempel får de store eldrekullene, er det viktig at vi har tenkt på hvordan de kan aktiveres og være en ressurs. Ensomhet kan være like «farlig» som røyking, sier Grytli.

Sosial møteplass

Ungdommene på Molde vgs. er bevisste på viktigheten av utdanning.

– Det kan være et press om å gjøre det bra på skolen, men det handler også om hvor vanskelig karriere du sikter mot, sier Kim Haugen.

– Skolen er også en viktig møteplass. Videregående er en fin blanding av gamle og nye venner, og man får velge fag mer etter interesser. Det var aldri et spørsmål om ikke å begynne, sier han.

– Personlig tenker jeg at moldefolk er sjenerte, men generelt snille. Det er lov til å være annerledes her, sier Hana.

Ifølge folkehelsekoordinator Ingvil Grytli er det første gang kommunen lager en så stor oversikt over folkehelsa. Foto: Erik Birkeland