I sommer la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram de nye, nasjonale fraværsreglene. Dersom elevene har over ti prosent udokumentert fravær i et fag, får de ikke karakter. Dette skapte sterke reaksjoner fra flere hold.
Nå har snart ett semester gått. En oversikt fra Møre og Romsdal fylkeskommune viser at alle de videregående skolene opplever at strengere regler har gitt mindre fravær.
– Ved Fræna Vgs er fraværet i høst 39 prosent mindre mot samme periode i fjor. Derfor må en kunne si at de nye reglene har hatt en positiv effekt når det gjelder å møte til undervisning, sier rektor Arne Tjelle.
Oddgeir Overå sier at det økte oppmøtet har gitt et morsomt utslag ved Molde Vgs.
– En kollega har klaget på at det er vanskelig å finne ledige seter på skolebussen, sier rektoren, som opplevde fulle hus raskt etter at den nye fraværsgrensa var på plass.
Skal forhindre skulk
Rektor Ivar Rød ved Romsdal Vgs mener det bør gå et helt skoleår før de kan si om det nye reglementet har medført mer varig endring i fraværet.
– Vi vet at normalfraværet for den gjennomsnittlige eleven svinger med årstidene. Det er normalt i alle grupper av befolkningen at influensa medfører noen dager fravær for flere om høsten. Så vi får se hva våren bringer, sier han.
De første ukene etter den nye fraværsgrensa kom, var det flere foreldre og elever som tok kontakt med skolen.
– Etter høstferien har jeg ikke hørt noe mer, men jeg går ut fra at lærerne får noen reaksjoner innimellom, sier Rød, og legger til at det var misforståelser knyttet til reglene i starten:
– Dette medførte blant annet at noen elever tok kontakt med legekontoret allerede etter første dags sjukefravær for å få dokumentasjon. Enkelte elever møtte på skolen med feber for å unngå fravær, noe som også ga nok grobunn for en del frustrasjon. De sterkeste reaksjonene kom fra elever som ellers har lite fravær, men de har jo ingenting å frykte. Det er viktig å skille mellom alminnelig og gyldig fravær, og det som kalles skulk. Det er det sistnevnte den nye grensa skal sanksjonere.
Færre reaksjoner
Overås inntrykk så langt er at klagestormen har avtatt.
– Noen har sagt at dette minner om da vi i Norge innførte røykeforbud på offentlige steder. Først var alle motstandere av forbudet, men etter hvert var så å si alle for, sier han.
Rektor Aadne Haarr ved Gjermundnes Vgs og rektor Eva M. Krogstad Leergaard ved Rauma Vgs sier begge at reaksjonene fra elever og lærere har avtatt. Tjelle opplever derimot at mange fremdeles synes at reglene er for strenge.
– De peker på at de kommer på skolen sjøl om de er sjuke, og dermed smitter andre. De synes også det er dumt at kjøretimer ikke er unntatt, og at regelen gir uforholdsmessige utslag i fag med få timer per uke, sier han.
Daglig leder Petter A. Alvik ved Akademiet Vgs Molde, som også har hatt fraværsnedgang, merker det samme som Tjelle:
– Uheldig om elevene sliter seg helt ut
Prøveperiode på tre år
Innføringen av fraværsgrensa vil i første omgang gjelde i en periode på tre år. Basert på erfaringene etter dette semesteret, ønsker rektorene ved Rauma Vgs og Gjermundnes Vgs at fraværsgrensa blir videreført.
– Det kan se ut som om reglene ivaretar de som av ulike årsaker må være borte fra skolen mer enn andre, sier Leergaard.
– Evaluering og eventuell justering må sjølsagt ligge til grunn ved en eventuell videreføring, sier Haarr.
Rød sier at han forholder seg lojalt til det som bestemmes av skolemyndighetene og fylkesutdanningssjefen. Tjelle på sin side synes det er for tidlig å si om ordningen bør videreføres eller ikke.
– Det er viktig å se ved årsslutt om grensa har fått noen innvirkning på antallet elever som får standpunktkarakterer. Dersom den fører til at flere gjennomfører og består skoleåret, ønsker jeg at ordningen videreføres. Dersom det mot formodning skulle vise seg at fraværsgrensa fører til det motsatte, er dette dessverre en indikator på at den er ugunstig, sier han.
– Forbedringspotensial
Overå mener at alle system har et forbedringspotensial – også dette.
– Jeg hadde sett det som en fordel om det var tilstrekkelig at de foresatte, og ikke helsevesenet, var ansvarlig for dokumentasjonen når deres ungdommer er sjuke og må holde senga. Vi er opptatt av at det skal være et godt tillitsforhold mellom heim og skole. Her har vi en ordning som signaliserer manglende tillit, og som belaster helsevesenet unødig. Jeg skulle ønske at det ble endringer på dette punktet, sier han.
– Utfordringen er at det er de mest pliktoppfyllende elevene som lider mest under det nye systemet. Vi registrerer blant annet mer enn før at disse møter på skolen, sjøl om de er så sjuke at de burde holde seg heime. Men etter hvert vil forhåpentligvis også dette gå seg til. Det er uansett skolens oppgave å sørge for at elever som har et ryddig forhold til skolen, ikke uforskyldt rammes av det nye fraværssystemet, avslutter han.