En omorganisering hos Shell på Nyhamna endte med at hovedverneombud Runar Kjørsvik fikk sparken.

– Personalpolitikken i Shell går helt på tvers av norske lover og regler for arbeidslivet, advarer han.

– Utenfra ser det bra ut, men kommer du innenfor gjerdet, må du som verneombud enten gi deg helt over, eller faktisk ta fatt på det ærefulle oppdraget på vegne av kollegene dine, forteller Runar Kjørsvik til Romsdals Budstikke.

49-åringen, som etter to år som hovedverneombud på Nyhamna mottok oppsigelsen i mai 2015, mener han gjorde nettopp det.

– Da jeg startet, ble jeg klar over at vernetjenesten siden oppstarten hadde vært mangelfull. Det var flere kritikkverdige ting ved sikkerheten å ta tak i, og dette varslet jeg om. Etter hvert merket jeg at det var umulig å ha en fri og uavhengig vernetjeneste. Vi ble sett på som «brysomme», sier han.

«Ikke samarbeidsvillig»

Det var imidlertid en stor omorganisering i 2013 som utfordret forholdet til ledelsen mest. Kjørsvik opplevde å hele tida henge etter beslutningstakerne, og visste for lite om hvilke følger den ville få.

– Vernetjenesten etterlyste tid og medvirkning, men da var vi «ikke samarbeidsvillige». Ledelsen snakket om at «alle skulle nå måla», men jeg var ærlig på at vi ikke nødvendigvis hadde akkurat samme mål. For Shells del var det mer gass for pengene på kortest mulig tid – verdier som skulle overføres til moderselskapet i Nederland. For mine kolleger var det viktig med en langsiktig og god arbeidsplass, der sikkerheten var godt ivaretatt, sier Kjørsvik.

Bekymring i rapport

Ifølge Kjørsvik ville ledelsen at han skulle stille seg 100 prosent bak omorganiseringen, noe han ikke kunne.

– Når jeg ser tilbake, begynte de da «å bygge en sak» på meg. Toppledere begynte å legge inn avvik på vernetjenesten. Det var kjefting på møter og mye styr, sier han.

Etter et besøk i september 2014 skriver konserntillitsvalgt i SAFE i en rapport at «det er med bekymring vi avdekker en ukultur ved anlegget der metoder som frykt for oppsigelser, trusler, utskjelling i møter, beskyldninger om illojalitet, utidig bruk av taushetsplikt, og sjikane er en del av hverdagen.»

Slaktet på allmøte

Rapporten førte til at Shell leide inn en advokat og psykolog for å granske forholdene, men i «faktaundersøkelse av klage på opplevd mobbing og trakassering» fikk ikke Kjørsvik støtte. Konfliktnivået var riktignok meget høgt, og undersøkelsen mente Shell måtte ta grep for å bedre arbeidsmiljøet.

– Den 28. mai fikk jeg sparken. Shell mente jeg hadde feiltolket rollen som verneombud og ikke respektert bedriftens styringsrett. Resten av bedriften fikk vite at jeg var sparket i et stort allmøte der samarbeidet med vernetjenesten ble slaktet. Folk var i sjokk, forteller Kjørsvik.

Tok bilder i skjul

Konflikten med ledelsen førte 49-åringen ut i sykemelding. I et møte med arbeidsgiver la de fram flere bilder.

Shell hadde fått tak i bilder av bilen hans på fritidseiendommen, og når han flyttet en gravemaskin. De la også fram tidspunkt hvor han var observert på XL Bygg og Coop. Temaet var hvorvidt han hadde jobbet i sykemeldingen.

– Bildene hadde ingen juridisk verdi, men opplevdes som rein trakassering. Legen min har vært klar på at ved sykemelding for psykisk stress kan det være bra å gjøre noe praktisk, istedenfor å bare sitte og gruble, sier Kjørsvik.

– Presset til forlik

Han forteller at hele saka har vært en enorm belastning for seg sjøl og familien. Han er fortsatt sjukmeldt.

– Det har vært en heksejakt uten like. Min gamle mor har blitt redd for at Shell overvåker oss. Det har vært veldig tøft.

I oktober i fjor møtte Kjørsvik sin tidligere arbeidsgiver i Stavanger tingrett. Saka endte med et utenrettslig forlik, som tilkjente Kjørsvik et beløp i millionklassen. Begge forpliktet seg til å omtale hverandre respektfullt, men Kjørsvik avviser at han har taushetsplikt.

– Forliket var ikke noe jeg ønsket. Jeg hadde gledet meg til å få prøvd saka mi for retten, men Shell gjorde det klart at om jeg fikk tilbake jobben min juridisk, skulle de sørge for at jeg aldri fikk det i praksis. Min advokat sa at dette var sjansen til å få en god slump penger. Alt seinere ville være usikkert.

Nye opplysninger

Siden har han fått ny advokat. Det tidligere hovedverneombudet er ikke klar for å holde munn riktig ennå. Det er flere ting som skurrer i oljebransjen, ikke minst når internasjonale selskap får fotfeste i Norge.

– Det er nye, alvorlige ting som har kommet fram, som gjør at saka bør ses på på nytt.

Kjørsvik peker på at Shell er et internasjonalt selskap, og «kyniske» HR-strategier fra Royal Dutch Shell i Nederland snikinnføres i norsk arbeidsliv.

– Trepartsmodellen er en grunnpilar i norsk arbeidsliv, men her er det ikke rom for å ha en vernetjeneste etter norsk standard. Shell driver en gjennomgående risikovurdering av sine ansatte, som går spesielt hardt ut over tillitsvalgte og verneombud. Dette er ikke «den norske modellen». Det er en stat i staten, sier Kjørsvik.

Han nevner et HR-verktøy kalt «Underperformance» som skal sile vekk «svake punkt».

– På Nyhamna har folk lenge sett andre forsvinne, men kanskje ikke tenkt så mye over det. Hvis man begynner å studere HR-systemet nærmere, kan man bli mørkeredd. Det er oppskriften på hvordan man skal «ta» noen. Jeg er sjokkert over at det har fått fotfeste, og at det er så tilsynelatende er så organisert, sier Kjørsvik.

– En borgerplikt

Det blir snart mørkt i naustet i Kjørsvika der han har kontor. Over helga braker det løs på NRK Dagsrevyen. Tidligere denne måneden holdt han foredrag på SAFEs landsmøte.

–Du lurer på om jeg er bitter? Nei, men det er bittert det som har skjedd. Jeg brukte 2,5 år på å gjøre mitt beste som verneombud. Etter denne saka sliter jeg med å komme meg i jobb igjen. Jeg tenker at jeg har en borgerplikt for de jeg kjenner der ute på Nyhamna, som gjør sitt beste i et kynisk system.