Det er konklusjonen i en analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som VG har fått tilgang til. Åtte landanlegg for olje og gass i Norge er ikke sikret mot terror på samme måte som plattformene til havs.
Anleggene er ikke sikret etter sikkerhetslovens krav til såkalte skjermingsverdige objekt. Mens den norske gassen som ender i Storbritannia havner på anlegg med bevæpna vakter, har de norske anleggene kun innleide sivile vakter med begrensa fullmakter.
– Hvilken kommentar har Shell til det som kommer fram i FFI-rapporten, kommunikasjonssjef Kitty Eide?
– Det er viktig å forstå at ansvaret for sikring er todelt. Identifisering og håndtering av trussel er en myndighetsoppgave, mens vår oppgave er å redusere sårbarheten på våre anlegg og minimere eksponering av personell i forhold til det trusselbildet myndighetene definerer. De tiltakene vi treffer er et resultat av analyser og risikovurderinger, og skal bidra til å vanskeliggjøre gjennomføring av tilsikta uønska handlinger. Jeg svarer kun for Nyhamna – der vi tar disse problemstillingene grundig og alvorlig.
– Hvordan er beredskapen på tilsvarende anlegg Shell har andre steder i verden?
– Sikring av anlegg er både styrt av interne retningslinjer i selskapet, i tillegg til landsspesifikke og lokale risikoanalyser, samt myndighetskrav i hvert land. Vi gjennomfører analyser basert både på interne og eksterne krav for å sikre at våre sikringstiltak er i forhold til risikobildet. Definering og eventuelle endringer i nødvendige sikringstiltak, er en kontinuerlig prosess basert på dette. Vi ønsker naturlig nok ikke å kommentere på hva dette konkret er.
– Er Shell fornøyd med politiberedskapen og responstida i forhold til Nyhamna?
– Vi har et tett samarbeid med politiet både når det gjelder øvelser og trening, men også i forhold til risikoanalyser og samordning av planverk for håndtering av sikringstrusler. Vi har således et avklart forhold til politiets beredskap for Nyhamna
– Hvilke erfaringer har Shell med responstida ved hendelser hvor politiet har blitt tilkalt til Nyhamna?
– Vi har et tett samarbeid med beredskapsmyndighetene gjennom dialog, samtrening og også gjennom reelle hendelser. Øvelse Gemini i 2013 var et eksempel på dette. Vår rolle i dette er å kontinuerlig redusere sårbarheten ved våre anlegg. At beredskapsmyndighetene er godt kjent med våre anlegg gjennom slike og andre øvelser i mindre skala, er ett av mange tiltak som vi mener bidrar til å redusere sårbarheten, sier Kitty Eide.
Sikkerheten tema
Aukra-ordfører Bernhard Riksfjord (A) bekrefter at sikkerheten på Nyhamna har vært tema på møter mellom Ormen Lange-partnerskapet, politiet og kommunen – seinest nå i forbindelse med den nye politistrukturen.
– I møtene har vi vært opptatt av sikkerheten på Nyhamna. Det er ei politi- og forsvarsoppgave å sikre anlegget der. Jeg har den tillit til både politiet og forsvaret at de ivaretar sikkerheten på Nyhamna på en god måte., sier Bernhard Riksfjord.
– Betyr det at du ikke er bekymret for sikkerheten på landanlegget på Nyhamna?
– Nei, jeg er ikke det. Jeg registrerer at det er noen som snakker om at det burde vært bevæpna vakter og til og med hunder der. Jeg vet de er vant til det andre steder rundt om i verden, men det ville være litt uvanlig her. Vi føler oss noenlunde sikker uten det på Nyhamna. Jeg føler meg trygg. Samtidig vet vi at vi lever i en verden hvor det kan skje ting både i Norge og andre land, sier Bernhard Riksfjord.
– Ifølge FFI-analysen kan et godt planlagt angrep gjennomføres før ordenssmaken rekker å mobilisere tilstrekkelige ressurser?
– Det er nok riktig dersom det er godt planlagt. Men jeg tror vi aldri greier å beskytte oss helt mot alle tenkelige situasjoner og ting som kan skje. Politiet og forsvaret har planverk som gjør at de skal kunne takle slike situasjoner, sier Bernhard Riksfjord.
