John Arne Sæterøy sier at selv om det ikke var en direkte femtiårskrise, så var det også en av tingene som gjorde at han bestemte seg for å gå den 800 kilometer lange pilegrimsveien.
– Jeg hadde begynt å interessere meg for natur, noe jeg ikke brydde meg om i tjueårene. Jeg så også filmen The Way, en amerikansk film om å gå Camino de Santiago. I tillegg fylte jeg 50, og tenkte dette var en fin markering. Jeg bor jo også i Frankrike hvor Camino-ruten begynner.
Albumaktuelle John Arne Sæterøy har bodd i Montepellier siden 2007. Han svarer på Romsdals Budstikkes spørsmål på e-post.
Apostelen Jakob
Pilegrimsveien til katedralen i Santiago de Compostela er en samling vandreruter som leder fra flere land i Vest-Europa. Det sies at relikviene etter Apostelen Jakob skal ligge i katedralen. Det har vært et av de viktigste pilegrimsmålene for kristne i Europa i et årtusen, men de siste årene har det blitt flere og flere fotturister som har gjort turen.
Pakk lite
Man må forberede seg for å gå 800 km på tjueåtte dager, og i Sæterøys tilfelle bestod forberedelsene av å jogge tre ganger i uken.
– De siste seks ukene før turen gikk jeg 15-20 km hver helg, de siste to turene hadde jeg også på meg ryggsekk.
Andre forberedelser var å se videoer om pilegrimsveien på Youtube, kjøpe en guidebok og delta i diskusjonsforum på nett.
– En ting jeg plukket opp var at jeg ikke måtte ta med mer enn det aller høyst nødvendige i ryggsekken.
Selvbiografisk
Turen begynte i St Jean Pied de Port i Frankrike i fjor høst. Tjueåtte dager senere var han framme i Santiago de Compostela. Her tok Sæterøy en hviledag før han gikk til kysten, noe som tok tre dager ekstra.
I boken, som har fått tittelen «På vei til Santiago», beskriver han opplevelsene han har hatt underveis. Vi får også et innblikk i flere møter han har med både lokalbefolkningen i landsbyene de passerer, samt andre som er ute på pilegrimsferd. Sæterøy sier at han hadde en plan om å lage en bok om turen, men det var først etter ti dager han skjønte at han kom til å få nok materiale til å få noe ut av det.
– Det selvbiografiske ligger i tiden blant norske forfattere som Knausgård og andre. Var du inspirert?
– Nei, jeg leste ikke bok 1 og 4 av «Min kamp» før etter turen min, så det kan jeg ikke si det var.
– Hva med Guy Delisles bøker om sine opphold i Nord-Korea, Kina, Israsel osv? Den underfundige måten du presenterer situasjoner du kommer opp i på minner litt om hans måte å fortelle på.
– Jeg liker Delisles bøker veldig godt, så han var nok en inspirasjon, ja.
– Hvor mye i boken er fri diktning og hvor mye er ting du opplevde?
– Alt er basert på ting jeg opplevde. Det er noen fantasisekvenser. For eksempel en hvor jeg går gjennom en landsby som ser ut som om den er tatt ut av et eventyr. Da forestiller jeg meg at jeg møter Snøhvit, heksen og en dvergene.
– Var det noen morsomme hendelser som ikke kom med i boken?
– Jeg kan ikke komme på noe morsomt jeg utelot. Jeg ble bitt av et veggdyr en natt og jeg har ikke tatt med i boken at jeg klarte å dra det med meg videre, slik at jeg ble bitt flere ganger. Men selv med veggdyrbitt var det en positiv opplevelse, så jeg tok det ikke med.
Hitler
Boken kommer ut på Magikon Forlang 1. november, og gis ut både i Norge, Europa og USA. Dette er Sæterøys tjuende bok siden debuten med Lomma full av regn i 1995. I tillegg til å være Norges mest prisbelønte serieskaper, både nasjonalt og internasjonalt, ble også boken «Jeg drepte Hitler» snappet opp av Hollywood for noen år siden.
– Den filmen har blitt opsjonert to ganger, forklarer Sæterøy.
– Men det har ikke skjedd noe mer. Det er kanskje like greit.
Noen planer om en tegneserie om å vandre i naturen i Romsdal?
– Jeg gikk opp til Varden da jeg var hjemme i Molde noen måneder før jeg foretok pilegrimsferden. Da tenkte jeg på å ha det med som prolog i boken, men jeg utelot det. Jeg har ikke gått nok i romsdalsnaturen til å lage en egen bok om det.
