I medisinsk verden går alt fort. Higen etter ny kunnskap og nye løsninger er stor og forskere klør seg i hodet med fjernkontrollen og PET-scanner videre, stadig på jakt etter noe nytt. Før i tiden trodde man at atomet var udelelig og det minste i hele verden. Dette flirer man bare over nå. Mikroskopet revolusjonerte verden i sin tid, nå begynner elektronmikroskopet å bli utdatert. Men man må ikke miste gangsynet helt. Noen ganger er svaret rett foran nesen på oss. Noen ganger trenger man bare et par briller.
Jeg må fortelle om en kompis av meg. La oss kalle ham Helge. Litt bakgrunnsinfo om ham: Helge er en mann i 60-årene som begynner å bli så gammel at han husker krigen bedre for hvert år. Men alderen har gjort ting med han som han nekter å ta inn over seg og kjemper hardt for å unngå. Han burde egentlig bruke briller, men føler at det ikke kler ham. Da dama mente at han hadde fått tørr hud, så kjøpte han lotion for første gang i sitt liv og som han ettertrykkelig smurte inn etter hver morgendusj.
Helge er en fornuftig mann og har kjøpt seg hytte på Nordmøre og en morgen på hytta, så våknet han med et utslett på kroppen. Dette var noe helt nytt, han studerte seg selv i speilet og det var en skremmende opplevelse for en mann i sin beste alder. Det var en hissig rødme over store deler av kroppen og klødde gjorde det også. Hva gjør en sindig mann da? Joda, han forlot hytta og inntok legevakta.
Legen undersøkte ham nøye og konkluderte med at dette var et helt uvanlig utslett, han hadde aldri sett noe lignende. Det ble tatt prøver og man hadde flere ideer om hva dette kunne være. Alt fra loppebitt til alvorlige hudinfeksjoner. Først da begynte Helge å føle seg syk. Ikke syk egentlig, mest mannesyk. Behovet for å skrive testamentet kommer lett i slike stunder. Legen mente at han måtte innlegges for videre undersøkelser og observasjon.
På sykehusavdelingen ble han undersøkt av mange leger og alle klødde seg i hodet og Helge klødde han også. Ingen fant noe svar. Blodprøver ble bestilt, lungerøntgen viste gode lunger tross en hard ungdomstid med piperøyking og stalinisme. Mange sykepleiere trøstet og klappet på ham. Med hansker vel å merke. Ingen fant noe svar på dette rare utslettet. Helge hadde en urolig natt på enerommet sitt. Mange tanker sirklet rundt i topplokket før Ole Lukkøye entret banen. Etter morgenvisitten måtte legestanden bare gi seg. De trakk på skuldrene og sa at de ikke viste hva dette var, men at han i hvert fall var så godt utredet at han trygt kunne reise hjem.
Helge var på vei hjem i bilen da en tanke begynte å forme seg i hodet hans. Hva om..? Nei, det kan ikke være det..? Det er ikke mulig? Flaskene så jo utrolig like ut på butikken, kan det være det? Når han kommer hjem, så går han på badet. Ser seg selv i speilet og konstaterer at han fortsatt ser ut som en hummer. Han kryper til korset, tar på seg brillene og myser over flaskene på badet. Eau de cologne, Old Spice, rektalsalve og der kommer han til lotionflaska si. Han ser over etiketten, han merker at hjertet gjør et byks. På lotionflaska står det ikke lotion, det står dusjsåpe. Såpe?! Her har han hver morgen smurt inn kroppen sin med såpe. Ikke rart at huden har blitt irritert, han er irritert selv også. Bra at det ikke har regnet for da ville han blitt skumlagt. Men nå skal han ta lærdom. Av og til må forfengeligheten ryke og reise. Hvert fall når man skal kjøpe lotion. Med briller på nesen.
Moralen er at man i medisinsk verden har kommet langt med all verdens forskning og mikroskopet har gjort at man forstår verden litt mer. Men noen ganger er det nok med et par briller.