Onsdag var Nordahl på Bergmo ungdomsskole og møtte lærere, rektorer og skoleledelsen i kommunen. Moldeskolenes resultater stod på agendaen.

– Hvilke tanker gjør du deg etter møtet?

–  Det var en enighet om at skolene i Molde har en mulighet til å prestere noe bedre enn den gjør, sett ut fra at det er en administrasjonsby, har et høgskolemiljø og et ressurssterkt foreldregrunnlag. Hvorfor den ikke gjør det er det ingen enkle svar på, men det viktigste er det som foregår i klasserommet. Endringspotensialet ligger i å etablere sterke team og sterke felleskap på skolene, og sikre at kompetansen blir spredt godt nok mellom skoler. Molde bør etablere Moldeskolen som en tydelig enhet, slik man for eksempel har klart med Osloskolen.

– Du er veldig opptatt av læringsmiljøet ved skolene. Hvorfor er miljøet viktig for læringen og hva er et godt læringsmiljø?

-Læringsmiljøet er helt avgjørende for læring. Noen snakker om omsorgsskolen og læringsskolen som to skoler. Det er helt feil. Sosial læring og faglig læring henger sammen, gode skoler er gode både på fag og på det sosiale. Et godt læringsmiljø må ha det kjennetegn at det er et godt sosialt fellesskap for elevene. Opplever elever krenkelser, mobbing og utrygghet på skolen er de i en umulig læringssituasjon. Da brukes alle ressurser på å takle det som oppleves vanskelig.

– Hvem er den beste læreren?

–Det alle elever spør seg om når de får en ny lærer er: «Liker læreren meg, er han opptatt av meg.» En god lærer må være en tydelig leder og voksenperson, som tar ansvar og håndhever regler, som har god struktur, som kan faget sitt og som har en støttende relasjon til elevene sine. Svaret vi ofte får fra elever når vi spør om hva som er en god lærer er at det er en som er streng og rettferdig. Det er i positiv forstand, for elever opplever det som utrygt å ha en lærer som ikke opptrer som en voksen. Her har vi en utfordring i lærerutdanningen. Ungdomstida varer veldig lenge nå og vi jobber vi med å få studentene til å forstå at de er voksne, og at elevene må se på dem som voksne. Det går på alt fra hvordan de kler seg, språk, og oppførsel.

– Store klasser er en diskusjon som går. Hvor uheldig er det at klassene blir store?

– Det er ikke av det viktigste. I Norge er vi godt innenfor. Når klasser blir for små blir det nye problemer. Det er for eksempel fint å ha litt å velge mellom når du skal finne venner.

– Hva er feil med den norske skolen?

– Tanken om at elevene har ansvar for egen læring har gått for langt. At elever får ukeplaner og stor frihet  i forhold hva de skal gjøre og når de skal gjøre det har gitt mange en frihet de benytter til å la være å lære. Mange elver blir sittende alene og får ikke hjelp fra fellesskapet. Da blir det lett frustrasjon hjemme, fordi det blir gjort for lite på skolen, det blir for mye lekser og foreldrene blir oppgitt. Vi ser at gutter presterer dårligere enn jenter, og det tyder på at de trenger mer struktur enn jentene.

– Bør elevene ha lekser i det hele tatt?

– Lekser er lurt å ha, men det må være gode lekser. Ideelt sett skal lekser være slik at elevene skal greie seg uten foreldrenes hjelp. Foreldre må selvsagt svare på spørsmål, og støtte opp, men den beste støtten foreldrene kan gi er nok å ha en god dialog med skolen, og gi elevene en positiv oppfattelse av skolen.  Hvis en 7. klassing jobber godt og konsentrert bør ikke leksene ta mer tid enn en halvtime om dagen. Periodevis noe mer på ungdomstrinnet.

– Hvor viktig er foreldrene for barnas læring?

– Mer enn vi tror. Tre ting er spesielt viktig for læringen: At foreldrene gir hjelp og støtte hjemme, snakker positivt om skolen, og får elvene til å forstå at det er bare en måte å lære noe på, og det er å jobbe. Talent er overvurdert, man må jobbe for å lære noe. Vi trenger foreldre som greier å formidle det. Det er en stor utfordring å sørge for at alle får den kunnskapen som er nødvending. Arbeidsmarkedet for de som bare har grunnskolen blir stadig mindre. Utdanning betyr veldig mye for hva slags liv man skal få. Mange barns oppvekst er veldig beskyttende, og mange får en forestilling om at alt vil ordne seg. Jeg snakket med en 16-åring som gjorde det veldig dårlig på skolen og spurte han om hva han skulle bli? «Rik og sjef», svarte han. Da er man veldig uforberedt på det livet som venter.

– Tips til elevene selv: hva skal de gjøre for å få mest mulig ut av skolen?

– De må bidra til at det blir godt felleskap på skolen, hvor alle føler de hører til. Og så må de nok innse at det de driver med hver dag handler ikke bare om i dag, men at det er et liv som venter.

– Hva vil du forandre med den norske skolen?

– Aller viktigst er at vi raskt må følge opp de elevene som ikke har den framgangen og resultatet de skulle ha hatt. Når elever ikke løser lesekoden og har en tilfredsstillende framgang i lesing skulle det vært som å bryte foten: Man få behandling med en gang. For henger du ikke med på lesing faller du av med en gang. En av verdens ledende læringsforskere sier at om du ikke har knekt lesekoden når du er åtte år vil du aldri bli en funksjonell leser. Ordet modning bør strykes når vi snakker om læring. Å vente på at de som henger etter skal «modne» har vi ikke tid til. Er du sent ute og vi ikke gjør noe, så er du sent ute hele livet. Det som skjer på skolen får konsekvenser for hele livet ditt. For identiteten din, og selvbildet ditt.  Hvorfor møter så mange på jubileer og reunions-fester 30 år etter at de gikk ut fra skolen? Fordi det er en veldig viktig periode for folk. Og hvem er det som ikke kommer? De som var utenfor den gang. De er også utenfor nå.

Fakta: Thomas Nordahl

  • Norsk pedagogikkforsker, født 1958 i Stange i Hedmark. Professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning.

  • Han har gitt ut flere fagbøker og publikasjoner og er en hyppig brukt foredragsholder. Han har vært prosjektleder for evalueringen av Kunnskapsløftet og har markert seg som en kritiker av pedagogiske trender som blant annet aldersblandede grupper, ansvar for egen læring, og gruppeinndeling ut fra faglig nivå.