– Det har vært en kamp. Jeg har sett mannen med ljåen i hvitøyet. Men det har aldri vært et alternativ å sette seg ned, sier Johannes Kvalsvik. Torsdag samtalte han med Per Sundnes på IA-konferansen.

– Jeg ønsker å vise at det går an. Men det krever viljestyrke!

Torsdag var Johannes Kvalsvik fra Herøy på IA-konferansen i Molde, hvor han i samtale med konferansier Per Sundnes hadde følgende hovedbudskap:

– Det gjelder å stå på. Aldri gi opp. Jeg har alltid hatt arbeidslyst, og hadde arbeidslyst også etter amputasjonen, sa Kvalsvik.

Kvalsvik uttrykte at Nav hadde et system som gjorde det utfordrende for personer med funksjonsnedsettelser å komme seg tilbake i jobb. Han etterlyste et enklere regelverk, spesielt for sjølstendig næringsdrivende.

På taket

I 2009 ble Kvalsvik diagnostisert med kreftformen Sarkom, og måtte amputere høgre bein og hofte.

Når vi ringer Kvalsvik et par dager før konferansen blåser det friskt rundt ørene på ham.

– Bare vent litt, jeg skal komme meg ned. Ring om sju minutt!

Sju minutt seinere:

– Hallo, ja?

– Hvor har du kommet deg ned fra?

– Taket. Jeg driver og river av de gamle platene, sier Kvalsvik.

Smerter

Kvalsvik hadde kjent at noe var galt i et års tid før han fikk diagnosen.

– Smertene i ryggen ble verre og verre. Det var grusomt. Til slutt klarte jeg ikke gå. Det var så vondt at jeg trodde jeg skulle dø, sier Kvalsvik.

I august 2009 fant legene omsider årsaka til smertene. En sju ganger ti centimeter stor svulst på bekkenbeinet.

– Den satt rundt isjiasnerven. Den dagen jeg fikk beskjeden i Ålesund forlangte jeg å på papirene mine. Dette var en fredag. Jeg reiste til Radiumhospitalet, stilte meg opp i korridoren og hanket tak i en som så ut som en lege.

«Jeg har kreft, og jeg tror jeg kommer til å dø», sa jeg. Torsdag var jeg i gang med behandling for å få svulsten ned, sier Kvalsvik.

– En kamp

I januar 2010 foretok den samme legen som Kvalsvik traff den første dagen på Radiumhospitalet amputasjon av høgre bein og bekken.

– Siden har livet gått sin skjeve gang. I dag er jeg frisk, sier Kvalsvik, som ikke bruker verken rullestol eller protese.

– Jeg er avhengig av krykker. Et nødvendig onde. Hvor jeg hentet krefter fra? Jeg var i god fysisk form. Sterk. Og så er jeg jævlig sta. Jeg er også utstyrt med en god psyke, sier Kvalsvik.

Viljestyrke

Kvalsvik jobber i dag to dager i uka på Herøy videregående skule, hvor han underviser elever i fiskerfaget. Arbeidsplassen er en sjark. I tillegg driver han med teiner, fiske og sau.

– Jeg må lære fra meg det jeg har lært sjøl, vet du. Det er viktig å være i gang. Ellers hadde jeg aldri klart dette, sier Kvalsvik.

– Mange i din situasjon ville kanskje «blitt sittende»...?

– Jeg kjenner flere som har gitt opp. Det var aldri aktuelt for meg. Jeg har vært fisker siden jeg var guttunge. Hver eneste dag har jeg våknet med arbeidslyst. Klart det har vært en kamp. Jeg har sett mannen med ljåen i hvitøyet. Men det har aldri vært et alternativ å sette seg ned, sier han.

Rekord

Per Aage Bjørke, seniorrådgiver i Nav, forteller at det er sjette gangen IA-konferansen arrangeres.

– Vi har rekordmange 604 påmeldte i år. Det er ledere, tillitsvalgte og verneombud fra både private og offentlige bedrifter. Konferansens tema, «Gi meg en sjanse», er et viktig tema. Vi trenger et forum der man få ideer og inspirasjon til å gjøre arbeidslivet bedre, sier Bjørke.

– Kvalsvik etterlyser et enklere NAV-system for funksjonshemmede som ønsker å jobbe?

– Kongstanken i Nav er at vi ønsker å få flest mulig ut i arbeid. Dette var nok en uheldig omstendighet i hans sak. Det er ikke så vanskelig å kombinere trygd og arbeid, sier Bjørke.