«Litt» innsats er kanskje en underdrivelse i akkurat dette tilfellet. På gjøre-lista til Ingunn står det nemlig ikke mindre enn å klippe ned og grave opp 150 georginer, slik at knollene kan plantes ut igjen neste år. Det står også å plante ut løk, i følge Ingunn i år «nesten ingen, bare 4-500 stykk», som blant annet skal gi blomstrende tulipaner i lange baner fra mai til juni.

– Min far var gartner. Han synes han har vært gal, men han synes dattera si er «fole» gal, skratter Ingunn. Hagen hennes har på ingen måte gått i dvale ennå, mye takket være den imponerende georginesamlinga som strutter om kapp med septemberkveldssola. Men når dagene blir kortere, er Ingunn også nødt til å ta kveldene i bruk.

– Naboene er vant til å se meg med hodelykt, ler hageentusiasten som også er utdannet hagegartner.

– Hvor lenge utover høsten kan man sette løk?

– En gang sto jeg ute i 15 minus på nyttårsaften og planta løk med spett, men det lønner seg å gjøre det før det blir så kaldt, altså. Det viktigste er at den rekker å rote seg før det blir tele, så oktober og november er fine måneder å gjøre dette på, sier Ingunn.

Under følger flere tips:

Plenklipping

– Vanligvis har man kanskje stilt klipperen på 2,5 til 4 cm. Når man slår før vinteren er det nok med 4,5 til 5 cm. Da reduserer man vinterskade på plena og får mindre mose.

Raking

– Mange raker ihjel plena si om høsten. Det er bortkasta arbeid. Har man et stort tuntre som slipper mye blader bør man ta et bort, men å ha blader utover er bare bra. Kjør klipperen over så bladene kuttes i små biter. Dette fungerer som en liten gjødseldressing over plena, så den får en kickstart til våren.

Beskjæring

– Bløderne, altså plommer, kirsebær, moreller og også blant andre lønn, som jeg er veldig glad i, og bjørk, beskjæres seinhøstes, når bladene har falt og sevja har gått ned igjen i treet, eller tidlig om våren, før sevja stiger.

Nedfallsfrukt

– Den er det viktig å fjerne. Det kan være mye soppsporer i dette. Blir det liggende og det kommer et regnskyll til våren,  kan det sprute opp på trærne som blir angrepet.

Trær og busker

– Her i Isfjorden hvor det er mye snø som blir liggende, binder jeg opp alle trær og busker opp til to meter. Når snøen smelter og blir tung,  vil den dra med seg greiner nedover, og kanskje knekke dem. Dette gjør jeg ikke før løvet er mistet, både fordi det er lettere å komme til, og fordi det blir mindre guffent til våren om man løsne opp oppbindingstaua med råtne blader inne i.

Stauder

– Nå kan de deles eller flyttes. Kanskje oppdaget du at to stauder ikke var fine ved siden av hverandre. Eller kanskje skal du gi bort en del? Eller utvide området? Først klipper du ned, så deler du de i midten. Mange stauder må gjerne deles uansett. Gamle planter som ikke blir delt, får ofte døde hull i midten.

Høstsalg

– Mange hagesentra har salg om høsten, så det er bare å supplere, sier Ingunn og viser fram en flokk stauder foran garasjen som venter på å få plass i et bed.

Lysstoffrør

I tillegg til drivhus, har Ingunn et uthus. Her har hun et spesielt lysstoffrør, kjøpt på hagesenter, og en ovn som automatisk skrur seg på om det blir mindre enn fire grader i rommet.

– Det koster ikke en formue for et sånt lysstoffrør. Det finnes også runde lamper. Mange har en sånn på vaskerommet sitt for eksempel. Har du en fire-fem planter, er det jo ikke noe problem, men har du 150 som meg som skal stå inne, er det litt mer problematisk, humrer hun.

Under lyset setter hun blant annet margerittene, som faktisk også kan komme igjen år etter år.

– Jeg klipper dem ned og setter dem inn under lyset. Disse skal ikke tørke ut, men være lett fuktig vinteren gjennom. Blir det for vått, råtner de. Mine som står såpass kjølig som 5-6 grader, trenger vann én gang i måneden. Til våren lønner det seg å legge ny jord på, eller plante om til ny og næringsrik jord.

Jord fra sommerpottene

Jorda fra pottene må du gjerne bruke på nytt, men ikke i sommerpottene neste år, for denne jorda er veldig næringsfattig, for ikke å si død. Det er jo ikke meitemarker eller noe.  Bruk den heller i grønnsakshagen – eller gi til naboen om han trenger mer jord. Har du et bed, synker jorda sammen  og du kan supplere med jorda du har hatt sommerblomster i.

Pelargonium

For å vise litt nedklipping, tar Ingunn for seg en rød pelargonium for bildets skyld.

– Det er litt kjipt å klippe noe med blomster, men man vet jo at det kommer tilbake til våren, sier Ingunn, som heldigvis fortsatt har noen hundretalls andre blomster å hvile øynene på i prakthagen.

– Mange setter pelargoniumen i et vindu på soverommet, der det er litt kjølig. Den trenger litt vann rundt hver 14. dag, sier Ingunn.

Føles bra

Hageentusiasten bedyrer at hun ikke bruker mer enn en halvtime i uka ellers i året, mye takket være at hun planter så tett at hun slipper luke. Nå gjenstår det derimot noen lengre høstøkter før hagen er klar for vinter.

– Og det føles bare så bra. Da vet man at man har gjort en innsats for at det skal bli fint igjen neste år, smiler Ingunn.