– Det er jo tragisk. Det er jo det samme som at folk raner et museum, sier havnedirektør Olav Akselvoll og stirrer inn i en mørklagt monter på vestsida av bygget til Havnevesenet på Storkaia.

(Se flere bilder i karusellen øverst i artikkelen)

Tre ganger har monteren, som viser en modell av krysseren Sleipner på Moldefjorden, samt medaljer, gullmynter og bombefly, blitt utsatt for ran.

MOLDE: Monter. Havnevesenet. Krig. Kongens flukt. Kongens nei. Sleipner. Gulltransport. Utstilling. Havnedirektør Olav Akselvoll og havnekaptein Øystein Nilsen. Foto: Vera Henriksen

– I mars 2014 brøt noen seg inn i lageret fra baksida. I de to andre tilfellene, i juli 2015 og juli 2016, ble ruta knust utenfra, sier Akselvoll, og legger til at alle forholdene er politianmeldt.

– Ved det første innbruddet lå det ekte gullmynter i monteren som var av en viss verdi. Ved det andre tilfellet ble det stjålet erstatningsmynter. Tredje gang hadde vi til og med et skilt som opplyste at det bare var kopier. Men det hjalp altså ikke, sier Akselvoll.

– Hva gjør Havnevesenet med monteren nå?

– Vi setter den i stand igjen. Med nytt og sterkere glass. Vi kan ikke ha noe verdifullt her, det blir mest som et symbol. Men hvis ikke den får stå i fred nå, må nok andre ta over. Vi har allerede brukt mye penger på dette, sier Akselvoll.

Cruiseturistene viser stor interesse

Monteren ble satt opp i 2000, i forbindelse med oppføringen av Sleipner-monumentet.

– Det var kommandørkaptein Oddvar Naas som tok initiativet. Samlerhuset var også inne i bildet, forteller Akselvoll, og legger til at Havnevesenet seinere rigget til lys i monteren.

– Hvilken interesse har det vært for utstillingen?

– Den er jo ikke så lett å finne. Det er bare et lite vindu. Men mange eldre cruiseturister kjenner krigshistorien og er veldig interessert. De kommer til og med opp på kontoret for å spørre, sier Akselvoll.

– Er det egentlig Havnevesenets oppgave å drive museum?

– Nei, det er jo ikke det. Samtidig er det naturlig å ha noe her på havna.

– Kan det være aktuelt å bruke det nye bygget til en form for utstilling?

– Vi har ikke tenkt på det, nei, sier Akselvoll.

Spor etter krigen

Krigsvåren 1940 er igjen i vinden, med premiere på Erik Poppes «Kongens nei» i Slottsparken og på landets kinoer. Kinosjef Geir Hammerø har en forventning om at 8.000 vil se filmen i Molde. I tillegg kommer visninger på bygdekinoen i Bud og på Åndalsnes, og en ikke tilfeldig samtidig lansering av boka «Kongens flukt». Reportasjeserien om gjenreisning i Romsdals Budstikke har også vakt engasjement, og det meldes om at oppmerksomheten også gir ringvirkninger i museumsverdenen – nå skal blant annet «nei»-rommet restaureres.

Filmen «Kongens nei» tar for seg det politiske spillet de tre første april-dagene, mens forfatterne av «Kongens flukt» følger kongens og regjeringens dramatiske flukt gjennom Norge – der Molde spiller en stor rolle.

Konge og regjering befant seg i Molde fra 23. - 29. april, mens tyskerne bombet byen i «de fatale aprildagene» 15. april til 1. mai.

Men på hvilken måte forteller vi og synliggjør denne historien i Molde i dag?

– Ingenting forteller historien om byen i dag. Konge og regjering og gulltransporten, og dramatikken rundt det, er én ting. Men hva skjedde med byen under bombingen? Ingen steder viser vi bilder eller forteller historien om det, sier  byhistoriker Ola Gjendem.

– Hvem sitt ansvar er det?

– Nei, si det. Det kan jo være kommunen sitt?, sier Gjendem.

– Hva mener du bør gjøres?

– Neste år skal byen markere 275-årsjubileum. Jeg sitter i en komité, der også kommunens kultursjef og varaordfører er med. Kanskje kan det være et mål for komitéen å synliggjøre den delen av historien, sier Ola Gjendem.

– Har du selv oppgitt tanken om et bymuseum?

– Overhodet ikke. Bymuseet lever i beste velgående, det, men jeg har ikke tid og råd til å drive utstilling, sier Gjendem og forteller at han stadig møter turister på jakt etter Moldes krigshistorie.

– Hit kommer tyskere og østerrikere, folk som har et forhold til byen, som har slekt som kjempet her og kanskje til og med etterkommere. Det er trist at vi ikke har noe å vise dem, sier Gjendem, som i sommer har møtt flere som tror at det var de allierte som bombet Molde.

Glasgow-samlingen flyttet til møterom

Ute i byrommet finner vi altså monteren og Sleipner-monumentet på Storkaia. Og vegen til Kongebjørka er markert med et enkelt sverdighetsskilt i Glomstuvegen.

To av byens hoteller markerer også den dramatiske krigshistorien. etter krigen. Hos Molde fjordstuer ble Sleipner-stua åpnet i 2000. I sydspissen i første etasje hos Scandic Seilet har det stått, igjen etter inititativ fra kommandørkaptein Oddvar Naas, en utstilling med modeller av Sleipner og Glasgow, fotografier og et stort maleri av Rolf Groven.

For fem-seks år siden ble imidlertid utstillingen flyttet til et møterom i andre etasje.

– Det skjedde i forbindelse med oppussing av lobbyen. Utstillingen var såpass stor at den ble plassert i et eget rom, sier hotelldirektør Vanja L. Braute.

– Men der har ingen tilgang til den?

– Nei, det stemmer. Maleriet henger i foajeen, mens resten befinner seg inne i møterommet. Men vi har snakket om at vi må gjøre noe med det. Mange har jo et sterkt forhold til denne delen av historien, og noen har også spurt etter den, sier Braute.

– Det har gått lang tid. Burde ikke samlingen komme publikum til gode?

– Jo, og det er ikke optimalt slik det er nå. Vi er inne i en prosess der vi ikke har funnet en god nok løsning. Ett alternativ er å flytte samlingen ned igjen i forbindelse med en ny oppussing vi har planlagt neste år.

– Er det aktuelt at noen andre kan få ta over utstillingen?

– Ja, det kan det være. La oss si det slik at vi er åpne for innspill, som på best mulig måte kan tjene denne viktige historien, sier Braute.