– Jeg liker å holde på. Hater at ting står uferdig, sier Arne Ferenczi i Molde.

– Født med mye overskudd?

– Du kan si det sånn.

(Se bildegalleri i karusell øverst i artikkelen)

Utestue

Funkishuset til Arne og Tone Ferenczi på Kviltorp bader i solskinn når Budstikka kommer på besøk. Greinene på epletreet er tunge av små epler. Døtrene Julia (10) og Carmen (8) slår flikk-flakk og går i bru på plena, Birte (18) er ikke heime.

– Det første vi gjorde da vi tok over for to år siden var å ordne dreneringen. Vi har byttet vinduer og beiset huset. Det gikk vel med 100 liter bare i beis, sier Arne, som akkurat nå holder på med et utestueprosjekt i en tidligere garasje.

– Noen klager på at mannen gjør for lite. Jeg kan ikke nevne et prosjekt engang uten at han hiver seg over det, sier Tone, og legger til at hun absolutt ikke har noe å klage på.

Han jobber kjapt. Dessuten holder hun jo på sjøl også. Vi tar en tur inn.

Originalgolv

Funkishuset på Kviltorp kom i familiens eie for to år siden. Tegnet av arkitekt Kaare Lervik og ferdigstilt i 1963. Med takhøgde som skrår ned fra 2,60 til 2,20 meter.

– Jeg kunne tenkt meg gjennomført industriell stil, men måtte nesten beholde en del av møblene vi hadde i huset på Gussiåsen, hvor vi bodde før, sier Tone.

– Alle golv er originale. På kjøkkenet og i gangen tok vi bort flisene og fant denne herligheten under, sier Tone, og peker inn på kjøkkenet.

Gammelt og slitesterkt underlag passer godt i et hus som skal brukes. På stua har tjukk parkett blitt slipt ned og lakket med hvit lakk.

Tapetlim

Veggene har virkelig industripreg. Grå og ru.

– Det er tapetlim.

– Tapetlim? Har du kommet på det sjøl?

– Ja. Vi dekket over tapetet som var her fra før med tapetlim. Det er denne fargen den får når den tørker.

– Tøft.

– Den eneste ulempen er at det er vanskelig å vaske. Men vi støvsuger bare, sier Tone.

Takstige

På veggene er det plakater og skilt av ulike slag. De originale hustegningene er forstørret og hengt opp på veggen ved sofagruppa. Det er «Parkering gjester»-skilt som peker mot gjesterommet, trafikkskilt, gamle reklameplakater og nødutgang-skilt. I stuetaket henger en lang stige. Fra 1902, får vi opplyst. Den lyser opp stua, der den henger over spisestuebordet. Lyspærer er slynget bortover det røffe armeringsjernet og to lamper henger ned fra et par stigetrinn.

– Jeg hadde tenkt å henge stigen på veggen, men den ble for lang. Så kom jeg på at jeg kunne bruke den som lampe, sier Tone.

Lampebord

De andre lampene i røff stil har de skaffet på Finn og Facebook. Men to av småbordene er jo også lamper! Det viser seg at det var Arne som hadde den lyse ideen.

– Jeg kom over industrilampene på Brynhallen. Hadde tenkt å henge dem på gjesterommet, men da jeg satte dem på golvet så jeg at de passet godt som bord, sier Arne.

Han bygde dem om, og vips, hadde familien to lampebord, i ordets rette forstand. Godeste Arne er visst en kløpper til å finne ting til huset. Han viser oss et, for enkelte, velkjent apparat.

– Det er ikke alle som har heimebrentapparat på stua. Hehe. Jeg har en kompis som er politi. Han flirer godt når han ser det, sier Arne, og understreker at det er fullt lovlig å eie et heimebrentapparat.

– Det er bare ikke lov å bruke det, sier han.