I Bufetat Region Midt, som godkjenner tjenestene Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) kjøper fra private barnevernstiltak som Aleris, ser de regiontillitsvalgte med stor bekymring på privatiseringen av barnevernet.

– Først og fremst fordi det er lite kontrollerbart. Nye, private små tiltak popper opp hele tida. De har papirene i orden, men når det gjelder lønn og arbeidsforhold, er realiteten en annen, sier regiontillitsvalgt Solveig Gangås i Fellesorganisasjonen (FO) til Romsdals Budstikke.

Privat behov

Omfanget av enkeltmannsforetak og midlertidige stillinger i privat kommersielt barnevern gir grunn til uro, mener Gangås, og får full støtte fra fagforeningskollega Børre Svendsen, regiontillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat Region Midt.

Svendsen viser til at fordi den faglige kapasiteten i barnevernet kan være veldig forskjellig fra kommune til kommune, er det behov for å kjøpe tjenester til disse ungdommene.

– For fleksible

Gangås og Svendsen er imidlertid bekymret for arbeidsforholdene og fagmiljøet med en stor økning av private aktører.

– Det private behøver ikke være dårligere, men det meste bør være offentlig. Når egenandelen til kommunene øker mer, står de fritt til å shoppe tjenester hvor de vil i landet. Vil de da vektlegge kvaliteten foran det økonomiske tilbudet? Per i dag har ikke det offentlige mulighet til å konkurrere på pris på grunn av turnusmessige utfordringer i hovedavtalen. De private kan være mye mer fleksible ut ifra sitt regelverk, sier Svendsen.

Annen turnus

Fagforeningene sier den store fleksibiliteten, som nettopp er konkurransefortrinnet til private barnevernsinstitusjoner, er problematisk.

Ett eksempel er «medleverturnusen», der ansatte bor og sover i boligene flere dager i strekk, en turnus som er sentral hos Aleris.

– Den har det offentlige inntil nå ikke lov til å bruke. I henhold til hovedavtalen kan vi ha vakter på 10–16 timer, men ikke så lange som i medleverturnusen, sier Svendsen.

– Skor seg

Han beskriver utviklingen som et «tveegget sverd» for forbundet:

– Vi skal ivareta alle våre medlemmer, men inntil nå er de ansatte i privat sektor i massivt mindretall i forhold til de ansatte i Bufetat. Undersøkelser vi har gjort på lønns- og arbeidsvilkår, viser at ansatte i det private jobber langt mer på et år. Mange har flat lønn, og ikke helge – og helligdagstillegg, sier Svendsen.

– En del private skor seg på billig arbeidskraft, sier Svendsen om de private aktørene.

Adm.dir. Erik Sandøy i Aleris Omsorg Norge svarer slik:

– Medarbeidere i nye tiltak i Aleris har de samme lønns- og arbeidsvilkårene som resten av barnevernsvirksomheten har.

Uerfarne

Ifølge Svendsen og Gangås erfarer de at private har en større andel ufaglærte, mindre fagmiljø og en større andel nyutdannete, som først og fremst er glade for å få sin første jobb.

Karianne Havnes i Aleris Region Nordvest viser til at de må følge kravet om minst 50 prosent faglærte i staben, og at de har god faglig støtte i et så stort konsern.

Mangler fosterheim

For-bundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, forklarer at den store økningen i privat barnevern skyldes at staten har bygget ned institusjonene sine ut fra ideen om at det beste er fosterheim.

– Fosterheimer er bra, men når de ikke klarer å skaffe nok fosterheimsplasser, og kommunene ikke står klare med omfattende hjelpetiltak, blir det prekært. Selskapene kommer da inn som løsningen for det offentlige, sier Kvisvik til Romsdals Budstikke.

Vil begrense

FO mener det er et behov for å begrense profitten i markedet, slik man for eksempel gjør gjennom friskolelovgivningen (forbud mot utbytte, eventuelt overskudd skal komme elevene til gode, journ.anm.).

– Tilsvarende mulighet burde også ligge i annen særlovgivning hvor det offentlige kjøper velferdstjenester fra det private, sier Kvisvik.

Flere ideelle

Hun mener Norge må bygge ut de offentlige tjenestene, samtidig som de ideelle organisasjonene med lang erfaring ivaretas.

FO-lederen etterlyser regler som begrenser selskapenes profitt, og trekker fram at Danmark har brukt EU-regelverket til å satse på barnevern i regi av ideelle organisasjoner og skjermet disse fra anbudsrunder.

– Norge tolker reglene annerledes og lar det kommersielle markedet vokse. Her har vi også store utfordringer hva gjelder pensjonsløsninger i enkelte virksomheter, sier Kvisvik.

– Flere av selskapene, slik som Interaktivt Barnevern, ble startet av ildsjeler fra din egen yrkesgruppe. Er ikke det greit?

– Jeg tror det er gode hensikter i bunnen, og mange private virksomheter gjør en god jobb for å hjelpe ungene på best mulige måte. Det skal det ikke være tvil om. Men vi kan ikke lukke øynene for at for mye av pengene ment til å hjelpe barn går til profitt. Dette er jo fullt lovlig, så det må politisk vilje til for å stoppe det. Det er dette prinsippet vi er uenig med Aleris om, sier Kvisvik.

FO håper mye kan bedres ved å få flere fagorganiserte blant de private.

– FO forfølger dette på overordnet nivå, og opplever oss også møtt av ledelse i Aleris på dette, påpeker Kvisvik.

For mye profitt

Hun er klar på at de privates økkning skyldes en styrt politisk utvikling.

– Men det er veldig mye penger som er bevilget av stat og kommunestyrer rundt omkring som er bevilget barn og unge, som går til profitt nå. Det er ikke bra, for de pengene trenger man til tjenester. Per i dag har man gjort seg 100 prosent avhengig av det private. Det står ingen offentlige klar til å gjøre jobben som de private gjør, avslutter Kvisvik.