– Det har vært hard jobbing for å få lokalene i stand. Nytt golv, flere malingsstrøk, belysning, nye vegger og kassasystem. Men nå er det klart, sier Saleh Hassan (30) fra Syria og ser seg rundt i Sentrum herrefrisør, som åpnet på bussholdeplassen 14. september.

– Det er en rar følelse. Veldig bra. Men jeg er litt redd også, sier han.

God norsktrening

30-åringen har bodd ett år på Vestnes og ett år i Molde, hvor han har gått det første året på introduksjonsprogrammet på Molde voksenopplæringssenter. Nå står han med kam, føner og saks, klar for å gjøre moldenserne fjonge på skjegg- og hårfronten. Han blir dermed del av en god Molde-statistikk, som viser at en svært høg andel menn går over i utdanning eller jobb etter introduksjonaprogrammet. (Se faktaboks.)

– Det siste året har jeg hatt språk- og arbeidspraksis på frisørsalongen nede på Moldetorget. Der har jeg jobbet fra tre til åtte etter full dag på skolen. Jeg har fått god trening i norsk, sjøl om jeg var litt redd for å snakke feil i begynnelsen. Jeg prater og prater med kundene, vet du. Jeg har også lært om reglene rundt å åpne egen salong, sier Saleh.

Vil gjøre nytte

Saleh forteller at han har femten års erfaring som frisør fra heimlandet.

– Det er et annerledes system i Syria. Man trenger ikke skole for å bli frisør. Men jeg kan ikke tilby farging, da må man ha skikkelig kursing, sier Saleh.

– Hvorfor ville du starte opp salong?

– Jeg vil ikke sitte og ta imot penger fra Nav. Jeg vil gjøre nytte for meg. Være effektiv for samfunnet. Mange tenker at flyktninger bare vil sitte heime og ta imot penger, men det stemmer ikke, sier Saleh.

– Bør være enklere

Saleh mener det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å komme til Norge fra en annen kultur og et annet system.

– Mange kan ikke lese og skrive, så de må gå lenge på skole. Jeg mener det burde vært enklere å få papirer, fagbrev og mulighet til å jobbe, sier Saleh.

– Hvorfor?

– Da vil man lettere lære seg språket og få bidra til samfunnet. Hvis flyktningene ikke kommer seg i jobb og betaler skatt, vil heller ikke Norge ha råd til å ta imot flere på sikt, sier Saleh.

Tålmodighet

Saleh har tatt ett år av det toårige introduksjonsprogrammet, men avbryter program-met for å starte salong.

– Jeg er veldig spent, for salongen er helt ny. Jeg vet ikke hvor stor inntekt jeg kommer til å få. Det er ikke noe som er fast, og husleia er dyr. Men jeg må være tålmodig og jobbe hardt, sier Saleh.

Over Middelhavet

Gründeren ble født i Damaskus og flyttet seinere til Idlib nordvest i Syria, 59 kilometer vest for Aleppo. For fem år siden flyktet han til Libya, hvor han bodde i tre år og arbeidet som frisør.

– Så kom krigen dit. Jeg flyktet til Europa via Middelhavet med båt til Italia. En tre-fire dagers tur. Det var over 500 i båten. Nesten ingen hadde redningsvest, sier Saleh.

– Hvorfor tok du denne farlige ferden?

– Landet ble bombet. Skulle jeg dø der eller på sjøen? Jeg tok sjansen. Men jeg visste ikke at det skulle være så mange med i båten, sier Saleh.

– Like mye verdt

Reisa videre gikk til Paris, Tyskland, Danmark og Sverige.

– Og endelig kom jeg til Norge. Et land hvor alle er på samme nivå. Man har rettigheter og plikter. Jeg kan si hva jeg vil, så lenge jeg respekterer andre. Dette finnes ikke i Syria. Jeg liker at alle er like mye verdt i Norge og jeg er veldig takknemlig overfor den norske stat som gir flyktningene muligheter, sier Saleh.

Salehs far bor i Haugesund, men flytter snart til Molde. Mor, fire søstre og en bror er fortsatt i Syria. Tre søstre er i Tyrkia.

– De er ikke trygge der de er nå. Jeg har ikke sett dem på fem år, men vi holder kontakten på telefonen og jeg sender penger til dem. Jeg håper mamma kan komme hit på familiegjenforening, sier Saleh.

Nøkkelordet er «behov»

Tove Lid, konstituert avdelingsleder for kvalifisering- og integreringsavdeling i Molde, sier at hensikten med det toårige introduksjonsprogrammet er å gi deltakerne grunnleggende kvalifisering så man kan bli økonomisk sjølstendig.

– Deltakerne har rett og plikt til å delta i programmet. Nøkkelordet er «behov». Noen blir kvalifisert og går over til utdanning eller arbeid før det har gått to år. Deltakerne har rett til å få permisjon for å gjøre lønna arbeid og det gis permisjon i inntil ett år i tilfeller hvor deltakerne går over i vikariat eller starter egen bedrift, sier Lid.

– Vil deltakerne miste muligheten til å få permanent oppholdstillatelse dersom de ikke fullfører introduksjonsprogrammet?

– For å søke permanent oppholdstillatelse må man ha gjennomført 550 timer norsk og 50 timer samfunnsfag. Hvor lang tid den enkelte bruker på dette vil variere fra person til person, sier Lid.

Faktaboks: Flyktninger i jobb eller utdanning

Andel i høyere utdanning eller jobb etter introduksjonsprogrammet i Molde:

  • 2010: 63,6 % menn *Kvinner anonymisert

  • 2011: 75,0 % menn 75,0 % kvinner

  • 2012: 82,4 % menn *Kvinner anonymisert

  • 2013: 76,5 % menn 71,4 % kvinner

  • 2014: 84,2 % menn 45,5 % kvinner

*Kvinnene er anonymisert fordi antall deltakere er lavt.

Andel i høyere utdanning eller jobb etter introduksjonsprogrammet i Norge:

  • 2010: 50,7 % menn 33,8 % kvinner

  • 2011: 53,9 % menn 35,6 % kvinner

  • 2012: 53,5 % menn 35,6 % kvinner

  • 2013: 52,4 % menn 38,1 % kvinner

  • 2014: 52,2 % menn 34,0 % kvinner

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet