Romsdals Budstikke kjenner identiteten til, og deler av historien til tenåringen som i vår tente på to forskjellige Aleris-boliger i Molde.

La oss kalle henne «Alice».

Hun vil gjerne fortelle om sine erfaringer.

Vi gjenforteller en forenklet versjon med utgangspunkt i informasjon gitt av Alice sjøl og en nær støttespiller, samt fra andre tilgjengelige kilder.

Langt heimefra

Siden hun var 14 år er hun flyttet mellom fosterheim og flere institusjoner. Alice kommer fra en kommune langt unna Romsdal, og hadde aldri vært i Molde.

Å bo hos biologiske foreldre var ikke et alternativ, men Alice hadde ikke noe ønske om å bli flyttet bort fra familie og venner på heimplassen.

Da barnevernet i heimkommunen hennes skulle finne et nytt tilbud for henne, ble det hos Aleris Molde, i første omgang på Hjelset.

15 år

Alice husker godt 15-årsdagen sin derfra.

– Jeg fikk gaver, det ble jeg glad for. Men jeg var omgitt av voksne, voksne som var på jobb. Det er ikke slik jeg ønsket det skal være! Det jeg trenger er en normal heim, med noen som er glad i meg, og som jeg kan være glad i tilbake. Jeg har ikke en lang ønskeliste med ting, jeg ønsker bare det som de fleste i Norge og i verden har: Noen å være glad i, sier Alice.

Døgnet rundt

Alice hadde allerede opplevd mye vanskelig da hun kom hit. Alices atferd ble vurdert til å være så krevende at det var nødvendig at to voksne passet på henne døgnet rundt, i tillegg til en våken nattevakt.

22. februar klarte hun likevel å tenne på huset hun bodde i på Hjelset.

Huset ble totalskadd i brannen.

Alice blir flyttet til Aleris' hus i Årølia.

Ny brann

Alice mistrivdes. Hun kjente seg isolert, gikk nesten ikke på skole og traff få jevnaldrende.

Hun stakk av, «skallet» seg – raket av seg det lange håret – og gjorde skade på seg sjøl. Så tente hun på igjen.

Opprørt

Hjelperen uttrykte overfor Romsdals Budstikke på denne tida stor bekymring for Alice; hun så helsesituasjonen som alarmerende, uten at den etter hennes syn blir tatt på alvor.

Etter brannen ble Alice tvangsinnlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk i Ålesund.

I ettertid sier hun at det var ganske dumt å tenne på, og at hun er ferdig med den slags.

Finnmark

Så ble Alice flyttet til et annet Aleris-tiltak. Denne gang havnet hun i Alta, enda lenger unna venner og familie.

For Alice er det et sted hun knapt orker å tenke på, et sted hun bare vil bort fra.

– Jeg føler meg aleine og ensom, gjemt og glemt. Jeg har ikke noe liv, alt er tatt fra meg, til og med matlysten, seier Alice.

Alice har flere ganger rømt derfra.

16 år

På 16-årsdagen sin i høst var Alice på rømmen fra barnevernet og Aleris, undervegs til Polen. Der skulle hun få hjelp til å bo av andre som tar sterkt avstand fra det norske barnevernet.

Men oppholdet ble ikke som forventet. Da hun kom tilbake hadde hun fått nye og skremmende erfaringer; med folk som ikke var særlig hyggelige, og med både polsk og norsk politi. Hun hadde også fått kjenne hvordan det oppleves når håndjern smekker i rundt egne håndledd.

Til retten

Alice og hjelperen er opprørte over barnevernet generelt og Aleris spesielt, og er uenig i barnevernsvedtaket og Alices bosituasjon.

De har nylig fått saka hennes opp til ny behandling i fylkesnemnda, og har anket avgjørelsen derfra. Rettssak er berammet for Tingretten seinere i høst.

– På to år har jeg vært i institusjon mange forskjellige steder, og har hatt hundrevis av personer rundt meg. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil så gjerne heller komme til en familie og leve et normalt liv. Det er bare det jeg ønsker, sier Alice.

Faktaboks: Barn på institusjon

  • En politisk styrt utvikling har over tid gjort at de større institusjonene med mange barn har blitt bygget ned til fordel for mindre, mer spesialiserte tiltak og fosterheimer.

  • Det er imidlertid stor mangel på fosterheimer i Norge, spesielt for tenåringer.

  • Det finnes ulike type institusjoner i Norge og de fleste er rettet mot ungdom. Barn som er under 12 år blir som regel plassert i fosterheim.

  • Barneverninstitusjonene i Norge drives av det offentlige, ideelle organisasjoner og andre private aktører. Bufetat har etter barnevernloven ansvaret for etablering og drift av barneverninstitusjoner, og godkjenning av private og kommunale barneverninstitusjoner.

  • Private aktører har vokst seg svært store de siste åra. Desidert største i Norge er Aleris Ungplan & BOI AS, som i 2011 kjøpte flere små private barnevernstiltak i Nordmøre og Romsdal.

  • Det finnes ulike årsaker til at noen barn og unge ikke kan bo heime. Årsaka kan være at barnet eller den unge har atferdsutfordringer, sliter med rus, har manglende omsorg heime eller har foreldre som av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta omsorgen i kortere eller lengre perioder.

  • Barneverntjenesten i kommunen beslutter om et barn eller ungdom skal plasseres i fosterheim eller på institusjon.

Kilde: Bufdir.no og RB