Brannene i Aleris sine barnevernstiltak på Hjelset og i Årølia ble begge påtent med vilje. Det slår brannteknisk sakkyndig fast i sin rapport om brannene.

Begge ble påtent med tilførsel av åpen ild. På Hjelset ble flere gjenstander forsøkt påtent rundt omkring på soverommet til ei 15 år gammel jente.

I Årølia-brannen, den mest dramatiske av dem, startet også brannen på soverommet hennes, men politiet vet ikke eksakt hvor.

– Vi vet hvilken del av rommet, men ikke konkret hvor, siden rommet, store deler av takkonstruksjonen og badet ved siden av brant opp, forteller krimtekniker Per Arne Dahle ved politistasjonen i Molde til Romsdals Budstikke.

Fikk bistand

Etterforskeren jobber jevnlig med brannetterforskning med støtte fra lokale branningeniører, men i Aleris-brannene har også en ekstern brannekspert bidratt.

I særlige alvorlige branner, som etter den gamle «mordbrann-paragrafen», oppnevner påtalemyndigheten en egen sakkyndig for å vurdere faremomenter.

På en skala fra 1–10 gir den sakkyndige Årølia-brannen en faregrad i den høgere enden av skalaen. Eksakt hvilken vil politiet ikke ut med før en eventuell rettssak, men det dreier seg om «stor fare for tap av menneskeliv».

Det var lite fare for spredning til naboene, men faren var stor for jenta og de ansatte som befant seg i andre etasje, der brannen startet.

Store flammer

Gjennom et vindu på gløtt fikk brannen nok tilførsel av oksygen til å vokse seg stor, og spre seg.

Da brannvesenet ankom boligområdet i Årølia klokka 03.22, sto flammene ut av vinduet i 2. etasje i huset. Tre ansatte var evakuert. Den fjerde, jenta som ble siktet for å ha tent på, var ute av huset, men forsvunnet.

– Brannvesenet slet med å få kontroll på takkonstruksjonen og brukte lang tid på å slokke. Først klokka 06.40 var den aktive slokkingen over, forteller Dahle.

Feilsignal?

Brannen fikk utvikle seg voldsomt i et rom som skulle ha en fungerende brannvarsler.

Varsleren på soverommet der brannen startet kan ha blitt satt ut av spill, men etterforskerne kan ikke slå det fast fordi den var totalt brent opp.

De seriekoplete alarmene fikk et forvarsel om en sabotasjealarm til alarmtavla. De var ikke tilkoplet annen varsling utenfor huset. De ansatte måtte derfor sjøl ringe brannvesenet, som varslet ambulanse og politi.

I flammene steg temperaturen til mellom 700 og tusen grader.

– Vi ser det blant annet på aluminiumen, som smelter på 660 grader. Dette var en voldsom brann med store ødeleggelser, beskriver Dahle.

Livsfarlig

Både rømnings- og slokningsmuligheter skal ha tilfredsstilt kravene til et alminnelig bolighus.

Brannen utgjorde likevel en livsfare for dem som befant seg i huset: jenta sjøl, to sovende ansatte og en våken nattevakt.

– Det handler om tidspunktet det begynte å brenne på. Det er røyken som tar livet av deg. Man sovner inn, forklarer Dahle.

Ifølge Dahle er mange branner voldsomme. Overtenningen går kjapt. Forskjellen er fare for tap av liv. Det er likevel sjelden branner barn tenner på blir så store som i Årølia.

– Det er det som er veldig skremmende. Ved å tenne på om natta kan menneskeliv lett gå tapt, sier Dahle.

Gikk under radaren

Brannvesenet uttalte til Romsdals Budstikke etter brannene at slike små barnevernstiltak har «gått litt under radaren» som brannobjekt. Mens tradisjonelle institusjoner har strenge krav til byggtekniske brannsoner, direktevarsling og brannøvelser, er kravet til private boliger langt lavere.

– Når det ikke er en alminnelig institusjon, og heller ikke en vanlig bolig, kan kravet til brannsikkerhet havne i en gråsone. At institusjonen gjør en risikovurdering av hver enkelt beboer, er svært viktig, sa leder for Forebyggende avdeling ved Molde Brann- og Redningstjeneste, Jon Børge G. Horneland i april.

– Det kan ligge mer risiko i slike enheter enn vi hadde tenkt, erkjente Horneland.

Ble innlagt

Brannrapporten er et viktig bevis i etterforskningen av Aleris-brannene, som er så alvorlige at de isolert sett kvalifiserer til «mordbrann».

Den 15 år gamle jenta som bodde i barnevernsinstitusjonen ble siktet etter § 355, men har aldri vært fengslet. Derimot ble hun like etter brannen i Årølia vurdert så sjuk på legevakta at hun ble tvangsinnlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk i Ålesund.

Når saka er ferdig etterforsket, skal den innom statsadvokaten for endelig påtaleavgjørelse.

Sannsynligheten er derimot stor for at det ikke blir en straffesak.

For sjuk?

Det første som må avklares er strafferettslig tilregnelighet.

Før fylte 15 år ville jenta vært utilregnelig basert på alderen alene, men fordi hun var fylt 15 år må en psykiatrisk sakkyndig foreta en såkalt pre-judisiell observasjon (før-rettslig undersøkelse av en siktet, journ.anm.) for å se om hun kan ha vært psykotisk i gjerningsøyeblikket.

Mener man det, vil påtaleansvarlig i saka foreslå for statsadvokaten at sakene henlegges.

Venter på undersøkelse. Barn som lovbrytere skal ivaretas spesielt i rettsapparatet. Politiet er pålagt å – som hovedregel – påtaleavgjøre saker med barn innen seks uker.

Nå har det gått sju måneder siden den første brannen.

– Unntaket fra regelen er når særlige forhold gjør at etterforskningen trenger mer tid, opplyser påtaleleder for politiet i Nordmøre og Romsdal, Ove Brudevoll til Romsdals Budstikke.

I denne saka mangler fortsatt en pre- judisiell observasjon.

– Så snart en sakkyndig har levert sin rapport om hennes tilregnelighet, vil det bli tatt en påtaleavgjørelse. Det vil skje i løpet av høsten, sier Brudevoll.

– Alt må fram

Advokat Astrid Bolstad ble oppnevnt som forsvarer til den siktete jenta etter brannene i vår.

– Siktelsen er en forutsetning for bruk av tvang, som det å få gjennomført en pre-judisiell observasjon er, sier Bolstad til Romsdals Budstikke.

Hun mener det spesielle med saka er at det er i en barnevernsinstitusjon, når jenta allerede er under barnevernets omsorg.

– Det er viktig at alle forhold rundt hennes person kommer fram i denne saka, sier Bolstad om en eventuell tiltale mot jenta.

– Uttrykker den pre-judisielle observasjonen noen tvil om tilregnelighet hennes, må tvilen komme henne til gode. Er man over 15 år, kan man straffes, men man skal ikke straffes for noe man ikke kan stå ansvarlig for, sier Bolstad.

Barnevern. Skulle det bli en straffereaksjon, er utgangspunktet i Norge at barn under 18 år ikke skal sone i fengsel. Retten kan da enten idømme samfunnsstraff og/eller behandling, eller en spesiell ungdomsstraff i regi av Konfliktrådene.

Siste alternativ, tvungent psykisk helsevern, idømmes sjelden mindreårige.

– Ender dette opp med å ikke være en straffesak, er det barnevernet som må ta ansvar for videre oppfølging, sier påtaleleder Ove Brudevoll.

Faktaboks: Dette er saka

  • I 03-tida natt til mandag 4. april i år begynte det å brenne i en privat barnevernsinstitusjon i Årølia i Molde.

  • Huset ble leid av Aleris Ungplan & Boi AS Region Nordvest, som har flere boliger i Molde, Eide og Fræna.

  • Fire personer kom seg fysisk uskadd ut av huset: en beboer, ei jente på 15 år, og tre ansatte som var på jobb for å passe på henne.

  • Natt til 22. februar var det en liknende brann i en Aleris-bolig på Hjelset.

  • Politiet sa tidlig at de så brannene i sammenheng. Den branntekniske etterforskningen viser nå at det var stor fare for tap av menneskeliv i Årølia.

  • 15-åringen ble siktet for begge brannene, etter § 355, den tidligere «mordbrannparagrafen», men politiet venter på en prejudisiell observasjon som kan avgjøre om hun var for sjuk til å straffes.

Advokat Astrid Bolstad ble oppnevnt som jentas forsvarer etter brannene i Molde i vår. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Erik Birkeland