«Med deg vil jeg leve og for deg vil jeg dø», synger Tornekrattet. Sangen kunne handlet om Kristen Bøen (70), som nylig gikk bort.

Alle fotballsupportere kjenner følelsen. Kampdag. Molde er pyntet i blått og hvitt. Et banner i Storgata ønsker alle velkommen til kamp. På 1911 har de blåhvite samlet seg for å diskutere dagens laguttak. Alle har ulik oppfatning. Men en sak vil alle moldesupportere bestandig enes om. Det er ikke helt klart for kamp før Kristen Bøen har vandret gjennom Storgata. Syngende på sin ferd mot stadion med det store flagget godt plassert på skuldra. Ulastelig antrukket i shorts og høye strømper, med MFK-capsen på hodet. Sommer som vinter.

«Heia Molde, heia, heia.»

Du har nok sett ham, og du har garantert hørt ham. En stemme som hørtes i ensomhet på Molde 2-kamper, eller som en del av fellesskapet på Aker stadion. Tornekrattet sang sine vante sanger. Ti sekund etter startet Bøen. Han holdt seg ikke til en sang, men gikk for en god blanding av sangrepertoaret til Tornekrattet. Bøens kraftige røst brøt bestandig igjennom.

Kjent stil: Kristen Bøen var alltid på Aker stadion når Molde spilte kamp. Her lader han opp før det første gullet skulle feires mot Sarpsborg i november 2011.

Men nå blir det stillere på MFKs kamper. 11. september mistet Molde Fotballklubb sin mest trofaste mann. Stemma til den syngende supporteren har stilnet, men minnene lever i beste velgående.

Begynnelsen

Bøen var opprinnelig fra Tinn i Telemark, men flyttet til Molde på 70-tallet hvor han arbeidet i Posten. På 80-tallet ble han kjent med Sverre Mauseth. De delte interessen for fotball, og ble raskt kamerater. Da Mauseth var med å danne supporterklubben Tornekrattet i 1994, ble Bøen med. Slik startet kjærlighetsforholdet til klubben som skulle vare livet ut.

– Han var med på alle borteturer og ble raskt en gjenganger i alle ledd, sier Mauseth.

På plassen sin: Bøen var daglig på stadionkiosken. Han drakk kaffe, spise vafler og leverte tippekupongen. Her sammen med Oddvar Eriksen.

Da Tornekrattet skulle pusse opp supporterpuben 1911 hadde de ikke nok folk. Mens dugnadsgjengen satt og lurte på hvordan dette skulle gå, åpnet døra seg. Inn kom Bøen med oppvaskhansker, bøtte og såpe.

– Bøen vasket ned hele puben. Tak, vegger, interiør. Vi måtte stoppe ham fra å sette seg ned på alle fire og vaske golvet, sier Tor Melsæther.

Ingen hadde informert Bøen om dugnaden, men han hadde en unik evne til å være kontinuerlig oppdatert på alt som foregikk i MFK. Ble en av damelagets kamper avlyst, visste han det.

Men det er ikke bestandig slikt annonseres på forhånd. En gang var Tornekrattet på bortetur til Stavanger. Sola skinte, og Bøen var på veg fra Molde i bil. Noen timer seinere åpner himmelen seg og regnet bøtter ned. Like før start blir kampen avlyst. Bana er oversvømt. Bøen snur rett før kommunegrensa til Stavanger og kjører hele vegen hjem igjen.

Vennskapet

Bøen har kjørt flere hundre mil for å se laget i sitt hjerte. I 2009 kjørte han over 100 mil for å få med seg Moldes cupkamp borte mot Alta. Det var ikke hver dag et eliteserielag var på besøk og billettene ble utsolgt. Bøen hadde ikke kjøpt på forhånd. Heldigvis fikk Magne Hoseth øye på han.

Etter spilte 90 minutter, og Molde-seier, skulle Bøen overnatte i telt og lage middag på primusen. Men Hoseth ville det annerledes. Han startet kronerulling blant spillerne og sørget for både middag og overnatting på hotell. Det ble starten på et vennskap.

– Bøen og jeg fant hverandre tidlig. Han var bestandig blid og hyggelig. Jeg tok ham med på flere MFK-julebord, sier Hoseth. For ham var Bøen en støtte.

– Hadde jeg en dårlig dag på banen, pleide jeg å se opp på ham på tribunen. Da ble jeg i godt humør. Bøen var like engasjert uansett. Han var unik. Godt likt både av MFK og supportere. Jeg tror han var spesiell for mange.

Ensom majestet

Bøens engasjement strakte seg langt utover A-laget. Han var ofte eneste syngende supporter på kampene til Molde 2, damelaget og i MFK bredde. For Molde 2-trener Trond Strande var Bøens bortgang et stort tap. Han ble hedret med ett minutts stillhet på lagets forrige hjemmekamp.

– Vi har hatt mye med hverandre og gjøre. Kristen var en ekte supporter. Han var positiv uansett. Vi kommer til å legge merke til at han er borte, sier Strande. Bøen var ofte med spillerbussen på bortekamper. Etter tap var spillere og trenere skuffet over seg sjøl. Bøen, derimot, var skuffet over egen innsats.

– Han ga aldri spillere og trenere skylda. Han var skuffet over seg sjøl fordi han ikke sang bra nok. Vi er utrolig glad for tida vi fikk med han, sier Strande.

Gode minner: Sverre Mauseth og Tor Melsæther har begge gode minner sammen med Bøen. Her sitter de på Bøens faste plass på supporterpuben 1911.

De fleste supportere kjenner misnøye og sinne når favorittlaget taper. Bøen hadde det ikke i seg.

– Han hadde to sinnsstemninger. Blid og veldig blid. Da Molde vant, ble han veldig blid. Men skulle laget tape, falt humøret ned på blid igjen, sier Sverre Mauseth.

Bøen var en mann som klarte å oppnå respekt uten å kreve det. Han levde og åndet for klubben.

– Jeg tror ikke han var med så mye for fellesskapet, som han var for å være supporteren Kristen Bøen. Det var hans oppgave, sier Eva-Brit Mauseth.

– Han var seg selv

Hun drev supportershopen på Aker Stadion i fem år. Det var Bøen innom hver eneste dag. Satt seg ved sitt faste bord, og drakk kaffe fra MFK-koppen med navnet sitt på.

– Bøen var seg sjøl på egne premisser. Han hadde integritet og latet aldri som han var noen andre. Der har vi alle noe å lære, sier Eva-Brit Mauseth.

Før lørdagens hjemmekamp mot Rosenborg skal Kristen Bøen hedres med ett minutts applaus, ikke ett minutts stillhet.

Det var ikke i Kristen Bøens ånd å være stille.