– Velkommen til Batnfjord IL, sier Håvard Kvendseth, samtidig som han prøver å få kontroll på en diger kasserolle med pølser som skal serveres på fotballskole med MFK.
– Vi trenger deg i kiosken, roper en stemme utenfra.
– Hei, Håvard!, roper en ung fotballspiller som farer forbi. Han er en populær mann i klubben.
Ivrig
Sportslig leder, sekretær i fotballstyret, teamleder, assisterende trener og spiller for A-laget. Lagleder og spiller for sjuerfotball senior. Fotballkretsstyret. Cupleder Batnfjordcup. Man må trekke pusten djupt skal man si alle vervene på rams. Kvendseth har engasjert seg i Batnfjord IL siden han flyttet heim i 2014, og legger ned rundt 1500 timer i året for idrettslaget.
– Jeg ble litt gira, sier han. Kvendseth brenner for å legge til rette for barn, unge og voksne. Han vil skape et godt fotballmiljø i heimbygda si. Kvendseth har sjøl en lang fotballkarriere bak seg.
– Fotball gir meg så mye tilbake. Jeg er opptatt av å skape et godt samhold i klubben, sier han. For tida befinner A-laget til Batnfjord seg i 6. divisjon, men Kvendseth har store ambisjoner.
– Vi ligger på andreplass i serien, men jeg har som mål å få laget opp i 4. divisjon, sier han. Publikum vil være der og heie hele veien. Rundt 100 tilskuere tar turen på hver eneste kamp, uavhengig av vær. Er det kaldt tar de en kaffe i kiosken som er åpen hver hjemmekamp.
Lille ekstra
Fotball betyr samhold i et lite lokalsamfunn, derfor er det viktig å skape engasjement.
– Vi har flere ildsjeler enn vi kan telle. Det er en ildsjel, og der, der er en til. Hun er en ildsjel. Vi, som alle andre i lokalfotballen, er avhengig av dugnadsarbeid for å overleve, og det er ingen tvil om at dugnadsånden lever i beste velgående, sier han. Batnfjord IL er opptatt av å levere det lille ekstra, både på og utenfor banen. Alle motstandere som kommer til Batnfjord stadion blir møtt av kampverter i gule vester. Motstanderlaget til seniorene får servert kaffe før kamp.
– Det er viktig for oss at motstanderen føler seg velkommen, og at de husker oppholdet hos oss, sjøl om de ikke fikk med seg tre poeng, humrer Kvendseth.
I heltens fotspor
Denne dagen er MFK på besøk for å arrangere fotballskole i Batnfjorden. 140 unge fotballspillere har møtt opp for å treffe heltene sine. Men for Kvendseth er det en eldre fotballegende som er helten.
Helt fra han var liten har sett opp til en annen engasjert batnfjording. Hans mentor og forbilde, Ole Martin Ask.
– Jeg husker ham fra jeg var liten. Han behandlet alle som en venn, og iveren og engasjementet hans smittet over på meg, sier han. Langs den frodige gressbana tusler Ole Martin Ask og hilser på alle som passerer. Dette er hans heimebane. Kvendseth beskriver han som en utdøende rase. For han har det bestandig vært fotball generelt, og Batnfjord IL spesielt.
– Vi trenger ikke være en stor plass for å skape noe stort, sier han.
– Visste du forresten at Batnfjorden har en supporterklubb som er eldre enn Tornekrattet?, spør Ask. Den ble stiftet på 80-tallet, og fulgte A-laget til bortekamper i egen buss.
– Det er en gjeng med ildsjeler som står bak klubben, og det var bestandig kjekt å dra på bortetur å se Batnfjord i aksjon rundt om i fylket. Vi dro både for å se A-laget og aldersbestemte lag, sier han.
Ask har selv en karriere som aktiv fotballspiller bak seg. Men i 1981 var det over. – Jeg ble skada, og forsøkte å fortsette med fotballen. Men det gikk ikke, skaden gjorde for vondt. Da valgte jeg heller å involvere meg i ulike verv i klubben. Og for et engasjement.
Skaperen
Fra 1988 har Ask vært innom alle mulige verv i klubben. Uten at han har hatt med unger sjøl. I dag trener han klubbens J16-lag, og dem har han fulgt siden barnehagealder. For dem er han en slags reservebestefar.
– Kommer ungene heim fra trening og forteller at de har fått kjeft, er det nok rett. Er man på fotballtrening, så er man det. Tulle og fnise kan man gjøre ellers, sier han. Ask trente sitt første lag i 1977, og bortsett fra to år i garden, har han vært hos Batnfjord IL siden. Han satt i byggekomiteen og var primus motor bak den nye kunstgressbana. Belønningen er å se at gutter og jenter trives på bana og har det kjekt. Ask er også sjef for Dyregodagene. Han er lidenskapelig opptatt av å skape, noe som går utover ferien med kona.
– Jeg tror hun er litt lei av å ha sein ferie. Men heldigvis er hun veldig fotballinteressert. Hun heier på MFK, mens jeg holder med RBK. Mer trenger jeg vel ikke å si om den saka, sier han.