Den statsløse palestineren er hellig overbevist om at kravene fra den arabiske våren vil nå fram. – Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar, og hvor traumatisk vegen blir.

Det sier Iyad el-Baghdadi (38), som tirsdag på Bjørnsonfestivalen snakker om sin tro på en demokratisk framtid for den arabiske verden.

Gründer-konsulenten ble aktivist og demokrati-blogger i 2011, ble derfor kastet ut av heimlandet De forente arabiske emirater da kona var sju måneder på veg. Han landet i Malaysia der han ikke slapp inn, og levde på flyplassen i tre uker, før han kom til Norge i 2014 og fikk politisk asyl.

– De fleste ser på Den arabiske våren som mislykket, men du har fortsatt tro på den. Hvorfor?

– Det er en mengde grunner til det. De som tenker at prosjektet mislyktes, blander sammen hendelsene i 2011 da protestene ble slått ned, med den djupere utviklingen i den arabiske verden, sier han. For:

– Araberverden opplever et skifte i politiske verdier som drives av den demografiske utviklinga. Politiske hendelser fremmer dette skiftet sakte, men sikkert.

Befolkningens sammensetning er drivkraft i endringa, sier han, og peker på at halvparten av alle arabere nå er 24 år eller yngre.

– Mens blant dem som styrer, er like mange over 69 år, som under.

I den unge generasjonen har over 90 prosent skolegang og utdannelse, i noen land nær alle. Mens det blant dem over 65 år, bare er 20–30 prosent som kan lese og skrive, ifølge el-Baghdadi.

Aktive på sosiale medier

I den yngre generasjonen har svært mange tilgang til nettet:

– De tre landa i verden der flest har smarttelefoner, er Emiratene på topp, Sør-Korea og så Saudi-Arabia, sier han.

– Hva er den arabiske våren nå vi ikke ser den i gatene?

– Protester i gatene er én ting. Det viktige er de usynlige endringene. Den nye arabiske borgeren ble født i 2011, men mye hardt arbeid må gjøres før vi er beredt til et skifte. 2011-protestene var viktige, men det er etter 2011 at endringene har skutt fart, sier skribenten.

– Etter 2011 økte antall brukere av sosiale medier kraftig. Fra 2013 til 2014 økte antall arabere bare på Facebook med 27 millioner! Og i en twitter-rapport kom det fram at antall twitter-brukere i Saudi-Arabia økte 3000 prosent på én måned. Faktisk er 41 prosent av alle saudiarabere på Twitter, det er høgest i verden. Et munnhell nå, sier at Twitter er arabernes parlament. Vi slipper jo ikke til i vanlige medier.

Også på Youtube er saudiene blant verdens ivrigste. Og blant de 25 kanalene med flest abonnenter, er det ingen religiøse.

Ligger godt til rette

Men: – Bedre utdanning og endra politiske verdier er lite verd hvis folk ikke får velge hva de skal lese. Men det kan de nå, via nettet. Så vi har en arabisk befolkning som er bedre utdannet enn noen gang, og mer online enn snittet i verden, og det er økende. Det har altså aldri vært noe bedre tidspunkt for å endre tankegodset i den arabiske verden enn nå.

Mislykka regimer

Men enda viktigere er dette, mener han:

– Regjeringene i den arabiske verden har mistet legitimitet. De har etablert sin autoritet, men ingen legitimitet. De lykkes i å kontrollere folket, men folket aksepterer dem ikke som ledere. Men mange ser på IS, og frykter at hvis de gjør opprør, risikerer de at IS overtar. Men i lengden kan ikke frykt holde folk nede.

Dagens regimer er rett og slett ikke bærekraftige, sier skribenten og demokratiaktivisten.

– Det er dette som er den arabiske våren for meg: skiftet fra den gamle orden til en ny. Det skjer sakte, for en generasjon skal erstatte en annen, men det vil helt sikkert skje.

– Det tok rundt 100 år i Norge fra Grunnloven i 1814 til allmenn stemmerett i 1913 ...

– Nettopp. Når jeg holder foredrag i Europa, møter jeg urealistiske forventninger til at demokrati skal innføres på en uke. Jeg pleier å spørre hvor lang tid det tok i Italia, eller Tyskland. Europa ble ikke endelig demokratisk før etter to verdenskriger og mange millioner døde.

– Så du er sikker på at den arabiske våren vil nå fram som en bevegelse for demokrati?

– Absolutt. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta, og hvilke traumer vi må gjennom på vegen.

Terrorisme og tyranni

Iyad er også opptatt av terrorisme og dens mekanismer.

– Terrorisme i Allahs navn er nå vanlig. Hva må til for å få en slutt på dette, slik du ser det?

– Ideologisk sett har terroristene allerede tapt. De har ingen appell i den arabiske verden.

– Hvis du har et mørkt rom – hva vil vokse der? Gras? Nei, bare mugg og sopp. Det er dette som skjer under et tyranni. Ideene som spres i et mørkt rom, er andre enn de som spres i et åpent samfunn. Skal vi bli kvitt terrorisme, må vi bli kvitt tyranniene. De avhenger av hverandre.

«Det onde triangel»

Dette er også tema i en bok el-Baghdad har jobbet med en stund, om tyranni, terrorisme og utenlandske intervensjoner.

– Disse tre forsterker og rettferdiggjør hverandre. De ser ut som fiender, men er helt avhengige av hverandre, sier 38-åringen.

– Den arabiske verden har vært i dårlig forfatning lenge, og sterke stemmer legger skylda på USA og Israel. Hva mener du?

– Mantraet fra arabiske ledere har vært at «Vesten er skyld i alle våre problem». Men i 2011 sa demonstrantene stopp. De pekte på egne regjeringer og ga dem ansvaret for tingenes tilstand. Det har fungert veldig lenge å gi USA og Israel skylda for alle vansker, men den retorikken funker ikke lenger. Vi har bare oss sjøl å takke.

Endelig på plass

Etter to år i Norge, fikk el-Baghdadi endelig leilighet forrige uke. Samtidig fikk han kona og sønnen Ismael (2) hit, to og et halvt år etter at han ble kastet ut av Emiratene, så livet er i ferd med å falle på plass for den politiske flyktningen.

– Når kommer boka di?

– Det skulle forleggeren min også gjerne visst ... Jeg har ikke vært så produktiv hittil, men nå blir det annerledes. Jeg får kontor hos Civita, og fikk Fritt Ord-støtte til artikkelserie om Islam og liberalisme. Den skal gå i Aftenposten og kanskje samarbeidende aviser i andre land. Jeg har mange planer å sette i verk!