– I fjor spiste hun ikke bringebær, men når hun får det fra egen busk spiser hun som bare det. Og vanligvis er hun ikke glad i erter, men hun spiser dem rå fra plantene, sier Marianne Fagerland Kjelstad (33), og smiler mot datteren Vilja (2), som står med en liten hagespade og graver med barnlig iver i familiens parsell.

(Flere bilder i karusell øverst i artikkelen)

Stein og ugress

Pappa Knut-Johan (33) sorterer ut stein fra siste del av åkerflekken. Den lille familien er det seineste tilskuddet til de økologiske parselldyrkerne ved Moldegård. I alt er det 15 parseller, hvor folk har kommet til ulike deler av dyrkingsprosessen.

– Vi er mest opptatt av stein og ugress. Mens de som har vært her lengst er på oppskriftnivå. Hehe.

– Det vokser da noe her?

– Joda, vi har fått ned endel. Vi startet med potet. Så har vi vintersalat, ruccola, mynte, reddiker, knutekål, mangold og tatsoi, sier Marianne.

Til opplysning: sjøl om Tatsoi høres ut som en koreansk kampsport, er det visst en asiatisk bladkål, ifølge Marianne.

– Fryktelig gøy

Marianne ramser rett og slett opp et imponerende antall vekster som allerede har kommet i jorda etter en måned. Potetene ser ut til å trives. Ved siden av dem er det strategisk planting på gang.

– På denne lille flekken her driver vi jordforbedring og har sådd bondebønder og erter. Det blir ikke avling i år, men det binder nitrogen i jorda. Det blir bra til våren, sier Marianne.

– Høres ut som du har dyrket før?

– Jeg kommer fra gård, men har måttet google meg fram til mye. Ikke minst har vi god hjelp i hverandre på Moldegård. Det er det som er så fryktelig gøy, sier Marianne.

– Her er vi like. Marianne kommer fra Nord-Trøndelag, Knut-Johan er østlending. De havnet i Molde som følge av jobb for et par år siden, uten å ha noen tilknytning til byen for øvrig.

– Vi her mange ulike personer her. Noen er fra andre regioner. Noen er innvandrere. Men her er vi alle like.

– Vi har de samme sneglene, de samme steinene og det samme utgangpunktet når vi kommer hit. Det er ikke bare en flekk, det er et fellesskap, sier hun.

Tilbake til røttene

Marianne og Knut-Johan mener det er positivt å kunne dyrke sin egen mat. Finne tilbake til røttene, så å si.

– Det er bare et par generasjoner siden det var en selvfølge at man visste når man skulle sette poteter og så gulrøtter. Jeg liker ideen om at vi kan brødfø oss sjøl littegrann. Her på Moldegård er det fin, gammel matjord. Vi trenger ikke tilføre ekstra jord, sier Marianne.

– Hvorfor økologisk dyrking?

– Fordi det går rett fra jorda og i munnen til Vilja. Det er trygt og greit, sier Marianne.

Det er Knut-Johan som står for matlagingen heime.

– Jeg har fått sansen for å bruke bondebønner og bønner i salaten. Vi kan dyrke mye, men det er viktig å dyrke det som faktisk blir spist, sier han.

Noe grønt til suppa

Bente Hungnes og Liesbeth Hazes er også på Moldegård når vi stikker innom. De er blant de aller første parselleierne, og forteller at de bruker to til fire timer i uka på Moldegård. Noen ganger mer. Og ja, de er på oppskriftnivå.

– Denne er sikkert fin i supper, sier Liesbeth og knasker på noe grønt som Budstikkas utsendte ikke får notert navnet på.

Liesbeth kan også vise fram dagens matpakke, hvor en enorm squash har æren av å pryde brødskiva.

Antioksidanter

Bente viser oss rundt i hagen. Her er urter og krydder stappfulle av antioksidanter, solsikker, sukkererter og grønnsaker i utallige varianter. Rundt omkring går det fine stier laget av stein.

– Vi gjenbruker steinene som ligger her fra før. Når regnet får vasket dem er de veldig fine. Jeg har laget et steingjerde, vi bruker dem til stier og som beskyttelse mot snegle, sier Bente.

Tolv parseller igjen

Det er halvannet år siden fruktpresser Ton Hazes fikk spørsmål fra eierne om han ville dyrke jorda ved Moldegård, som er Moldes eldste. Hazes var ikke tung å be, og snart var Molde Grønnsakskooperativ dannet og gravearbeidet for å tilrettelegge for parsellene i gang. Siden Budstikka besøkte Moldegård for et år siden har antall parselleiere økt fra ni til femten. Det har kommet opp et stort drivhus og et drivhus for tomater. Og det er lagt opp til at alle parselleierne kan dyrke to rader med jordbær i skråninga opp mot hovedhuset.

– Hvor mange parseller er det ledig nå?

– Det er tolv igjen, deretter er det fullt. Vi håper å få de unna i løpet av året. Det er praktisk for dem som skal starte neste år at de kan klargjøre og fjerne stein fra parsellen sin i høst. Det koster 3000 kroner å bli medlem, deretter er det 400 kroner i året. Vi har hatt utgifter til opparbeidelse av parsellene, vi måtte leie store maskiner for å fjerne trær og røtter. Så pengene går til dette, sier Hazes.