– Leksehjelpen er et gode, men jeg skulle ønske det fulgte større økonomiske muskler med pålegget om leksehjelp, sier Kim Atle Kvalvåg, fagleder oppvekst i Fræna.

– På hvilken måte?

– Det beste hadde vært om vi kunne sette inn pedagoger i leksehjelpen. Fagarbeiderne gjør en god jobb, det må understrekes, og tilbudet som vi har i dag er ikke dårlig, men det vil være et annet tilbud om det var en pedagog som hadde leksehjelpen, sier han.

Minstekrav

Fræna har både lærere og fagarbeidere som leksehjelpere. De fleste er fagarbeidere. Leksehjelpen tilbys stort sett på mellomtrinnet i kommunen. For eksempel får elever fra 5.- 7. klasse ved Haukås skole tilbud om 2,5 timer leksehjelp per uke.

– Vi holder oss til minstekravet om åtte timer til sammen. Skolene ser på behovet og legger opp leksehjelpsløpet sjøl. Vår erfaring er at elevene i de laveste trinnene ikke har like stort utbytte av leksehjelp, sier Kvalvåg.

– Lite nytte i 1. klasse. Ivar Vereide, fagsjef skole i Molde, forteller at Molde kommune tilbyr leksehjelp fra 2. til 7. trinn, og at skolene står fritt til å organisere leksehjelpen innenfor disse rammene. Kombinerte barne- og ungdomsskoler tilbyr leksehjelp opp til 10. klasse.

– Hvordan fungerer tilbudet?

– Vi har ikke kartlagt og evaluert ennå etter de siste endringene. Det vi så fra den tida det var et opplegg for 1. -4. trinn var at 1. klasse hadde liten nytte av det, sier Vereide.

Fagarbeiderlønn

I Molde er det, som i Fræna, en større andel fagarbeidere enn lærerkrefter som settes inn i leksehjelptiden.

– De nasjonale rammene forsvarer ikke lærerlønn, men fagarbeiderlønn, sier Vereide.