I 2010 ble det innført til sammen åtte timer ukentlig leksehjelp i norsk grunnskole. Leksehjelpen skulle gis mellom 1. og 4. klasse. I fjor ble tilbudet endret så kommunene sto friere til å legge opp leksehjelpen som de måtte ønske, så lenge åttetimerskravet ble oppfylt mellom 1. og 10. klasse.

Struktur

Rektor Anne Kristine Løseth ved Hustad barne- og ungdomsskole forteller at de i år tilbyr leksehjelp en time per uke for 4. til 7. klasse.

– I fjor gikk tilbudet fra 5. til 7. klasse, vi har utvidet i år. Leksehjelpstimen er på mandager, og vi ser at elevene har nytte av tilbudet. De får strukturert leksene på en god måte når de starter uka med leksehjelp, sier Løseth.

Matte, engelsk og norsk

Rundt to tredeler av elevene som får tilbudet ved Hustad skole benytter seg av leksehjelpen. Sjuendeklasselærer Venil Kjørsvik er en av to lærere som har leksehjelp, de to andre er assistenter.

– Det er veldig greit å få følge med leksearbeidet til elevene. Vi får kontroll på hvordan de jobber og kan gi faglig oppfølging når de trenger det. De kan også bruke datamaskinene til å google, løse nettoppgaver eller gjøre skriveoppgaver, sier Kjørsvik, og forteller at det er spesielt matte, norsk og engelsk elevene trenger hjelp til.

– Ikke undervisningstime

Skolefaglige sjefer i Molde og Fræna forteller at den største andelen leksehjelpere i kommunene er assistenter/fagarbeidere, fordi de statlige overføringene ikke gir økonomisk rom for å sette inn kun lærere. (Se undersak).

Løseth sier at det ideelt sett skulle vært likt for alle elevene gjennom at det var pedagoger som hadde leksehjelpen.

– Men dette ikke er en undervisningstime. Arbeidsro, rutiner og planlegging er vel så viktig. Assistentene som har leksehjelp kjenner klassene og stoffet, og det fungerer veldig godt. Det handler ikke bare om økonomi, men om praktiske hensyn når det gjelder lærernes arbeidstid, sier Løseth.

Foreldres ansvar

– Det er fortsatt foreldrenes ansvar å følge opp barnas lekser?

– Ja. Vi rekker heller ikke alt på en time, sier Kjørsvik.

– Har tilbudet vært vurdert til ungdomstrinnet?

– Det var faktisk ønske fra elevrådet i fjor, om leksehjelp på ungdomstrinnet. Men det var for få ungdomsskoleelever som var interessert. Vi har funnet en mellomløsning ved å ha skolen åpen og dataterminaler i fellesarealet tilgjengelig fra klokka åtte, 40 minutt før skolen starter, sier Løseth.

Hjelper hverandre

Sjuendeklassingene Erlend Amundsen Lindseth, Richard Farstad og Katja Westerberg gir leksehjelp tommelen opp. De mener det gir bedre mulighet til å få unna lekser før ettermiddagsaktivitetene begynner.

– Vi gjør lekser for flere dager også, hvis vi rekker det, sier de.

– Hvorfor er dette et bra tilbud?

– Foreldrene mine kommer jo ikke heim før i fire-fem-tida. Det er fint å ha noen å spørre om hjelp, sier Erlend.

– I matta, for eksempel, kan det være at mamma ikke kan de samme metodene for å løse oppgavene som vi lærer, sier Katja.

Richard forteller at de har læringspartnere på skolen, så de kan få hjelp både av læreren og hverandre.

– Skole-heim-samarbeid

Katjas mor, Monica Westerberg, synes tilbudet er godt.

– Det er mange år siden vi foreldre var på skolebenken og det er fint at elevene kan spørre leksehjelperen om oppgaver vi ikke nødvendigvis føler oss trygge på. Men leksehjelpen skal ikke være en hvilepute for foreldrene, vi skal fortsatt følge med. Dette er et fint skole-heim-samarbeid. Og det er positivt at det er frivillig, sier hun.

– Hva tenker du om at det både er lærere og assistenter som har leksehjelpen?

– Jeg tror det er veldig bra likevel. Assistentene har kunnskap de har tilegnet seg gjennom at de er i klassen. De kjenner elevene, elevene er trygge på dem og tør å spørre om hjelp, sier Westerberg.

Lærer Venil Kjørsvik (t.h.) og rektor Anne Kristine Løseth mener elevene har god nytte av leksehjelpsopplegget, spesielt innenfor fagene norsk, matte og engelsk. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen