Store naturopplevelse gjør noe med deg. Man kan føle glede, stillhet og frihet på en gang. Jeg kan også føle en stolthet over at dette er et sted som er nært meg. Vi sier ofte at vi er heldige som har slik natur rett utenfor døra. I slike øyeblikk har jeg flere ganger tenkt at så mange som mulig bør få oppleve akkurat dette.

Forrige helg var jeg på en tur på hytta. Det var jaktstart og siste helga i skoleferien. De første jaktdagene er en begivenhet mange har minner fra. De husker livet på parkeringsplassen, rastløse jegerne som så fram til noen skikkelige dager i fjellet. Som unge fikk du til nød være med opp for å overbringe lykkønskninger og høre på jaktpraten. Forrige helg var det stappfullt på parkeringsplassen. Det var til og med en lang rekke med biler langs fjellvegen, før parkeringsplassen. Bilskiltene avslørte at dette ikke var innenbygds jegere. Det var russere, franskmenn, svensker, nederlendere. Og hundrevis av turfolk som meg. De fikk oppleve norske fjell på sitt flotteste.

Den spektakulære naturen har blitt vårt fremste fortrinn i kampen om turistene, og de påfølgende inntektene som det bringer med seg. Mange ganger har jeg fremmet betydningen av dette på lederplass her i avisa. Turisttrafikken skaper inntekter og aktivitet. Samtidig må man også her våge å stille kritiske spørsmål. Fjellklatrer og redningsmann Sindre Bø har i sommer gjort nettopp det. Han mener at den norske fjellturismen er i krise, og viser til at sterk pågang fra utenlandske turister kan true norske friluftstradisjoner. Han viser spesielt til natur-ikoner som trekker til seg hundrevis av turister.

I vårt område er Romsdalseggen et av turmålene som er i ferd med å få en slik status. Med alt det medfører. På tampen av sommeren gikk Rauma Røde Kors ut i Åndalsnes Avis med en advarsel. Leteaksjoner, tynnkledde turister og høgderedde turgåere gjør at det nå etterlyses en tydeligere markedsføring av hva Romsdalseggen er, og hva turen krever. Dette er innspill som det er verdt å lytte til. På samme måte må man se på hva økt trafikk gjør med behovet for tilrettelegging. Populære turutfartsteder trenger infrastruktur. Enkle ting som et sted å gå på do. Jegerne ville sjølsagt ha fnyst av det. Men de er ikke aleine i fjellet lenger. Ikke engang under jakta.

For meg har uttrykket «Fjellets motorveg» vært positivt. Jeg har brukt det om et stykke uberørt natur i landskapet foran meg. En lang sti klar for opplevelser. Enkelte steder har det nå blitt mer reelle motorveger. Merka løyper hvor man kan oppleve kø, og hvor det skjer ulykker. Det krever servicebygg, skilt, redningsberedskap og vedlikehold. Derfor krever det også en debatt om hvor vi faktisk legger dem.

God helg!