Det var i februar i år at rektor ved Molde videregående skole, Oddgeir Overå, gikk ut i Romsdals Budstikke og sa at faglærere ikke burde gi karakterer til sine egne elever. Han sa også at en karakterfri skole burde vurderes.
Dette reagerer den finske forfatteren, feministen og tidligere kjønnsforskeren Sanna Sarromaa på i boka «Norske tabuer» som ble lansert i forrige uke.
Hun mener nordmenn generelt lider under et likhetstyranni, og at det norske samfunnet dyrker det å være gjennomsnittlig.
Kritiserer Overå
Sarromaa skriver at «Denne godt nok-holdningen finner vi også hos personer som i kraft av sitt yrke og sin posisjon burde forsvare kunnskap, læring og kompetanse. Lærere, og ikke minst lektorer, burde gå foran og vise vei. Altfor ofte viser de feil vei.
I februar 2016 fikk rektor ved Molde videregående skole Oddgeir Overå et oppslag i Romsdals Budstikke fordi han gikk til angrep mot krav. Denne gangen handlet det om krav til elevene. Rektoren slo et slag for en karakterløs skole».
Og: «Rektoren mente at tallkarakterene på ungdomsskolen og i videregående skole fratar elevene læringsiveren. Med karakterløs skole vil man også få færre «flinke piker». Det å prestere til karakteren 6 hele tiden, er ikke bra for psykisk helse, mente han».
Vil bytte ut
Oddgeir Overå sa blant annet følgende til Romsdals Budstikke i februar:
– Foreløpig er det altså slik at det kreves at faglærerne må gjøre enkeltvedtak og sette standpunktkarakter på egne elever på slutten av skoleåret, men vi tror likevel at skolehverdagen for både elever og lærere vil bli bedre med karakterfri evaluering gjennom skoleåret.
Han sa at både elever og lærere i dag bruker for mye tid på prøver som skal gi karakterer.
– Tenk om den tida lærerne brukte på vurderingsarbeidet kunne brukes til å forberede god undervisning for elevene? Tenk om vi kunne ha byttet ut et prøve-, test- og karakterregime i norsk skole med et system hvor læringsiver, entusiasme, studieglede og læringslyst var fokuset, sa Overå i februar.
«Flink pike»
Sarromaa mener det er flere problem knyttet til Overås uttalelser:
«I et feministisk perspektiv er det trist hvordan begrepet «flink pike» brukes som noen slags degradering, som om jenters prestasjoner er mindreverdig. Å henvise til flink pike-syndromet gjør også jenters innsats til et uttrykk for noe sykelig. Det øker neppe selvtillitheten eller stoltheten over å gjøre det bra hos jentene. Det er med andre ord ikke et budskap som en rektor bør sende ut til sine kvinnelige elever», skriver hun i boka.
– Hun har misforstått totalt
– På villspor
Sarromaa skriver videre at «Med slike rektorer har samfunnet et alvorlig problem som vil bli ekstra tydelig når oljen tar slutt og landet skal leve av kunnskap alene.»
Og: «Man er fullstendig på villspor når man i visse politiske kretser er lydhøre overfor elevers og studenters krav om oppmøtefrihet, karakterfrihet, eksamensfrihet, leksefrihet og opptak til høyere utdanning uten å ta hensyn til karakterer. Det siste støttet også Molde-rektoren. Det er ikke vanskelig å lese hvor hans politiske sympatier ligger. Jo lenger til venstre, dess mer dyrker man kravløshet og påfølgende middelmådighet».