Forhandlerne fra Møre og Romsdal og trønderfylkene rakk ikke stort mer enn å presentere seg og takke for kaffen. Så fort var realismen i å tenke på sammenslåing til én region punktert.

De møttes som gode naboer, og skiltes som gode naboer. Ikke noe mer.

Ledelsen i fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag møttes på fylkeshuset i Trondheim 16. august for å snakke om mulighetene for at deler av Møre og Romsdal kunne bli en del av en stor midtnorsk region sammen med trøndelagsfylkene.

Møtet varte i en halv time.

Adjø og takk for kaffen!

– Du kan godt si at vi ikke rakk stort anna enn å takke pent for kaffen. Jeg kikka over skuldera på fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik som er sekretær for forhandlingsutvalget fra Møre og Romsdal. Der sto det skrevet éi setning på møtereferatet: «Vi har nok med oss sjøl». Det oppsummerte konklusjonen i møtet på en god måte, sier fylkesordfører Jon Aasen til Romsdals Budstikke.

Fra trøndelagsfylkene var fylkesordfører Tore O. Sandvik, og opposisjonsleder Henrik Kierulf og fellesnemndas leder, Anne Marit Messavik, sentrale. Fra Møre og Romsdal deltok foruten Jon Aasen og Ottar Brage Guttelvik forhandlingsutvalgsmedlemmene Gunn Berit Gjerde og Charles Tøsse.

– Fylkesordfører Tore O. Sandvik har tidligere blitt sitert på invitasjonen «Velkommen, Nordmøre!». Opplever du at invitasjonen er trukket tilbake?

– Både Tore O. Sandvik og ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, ønsker seg et sterkere Trøndelag. Skal de klare det, ønsker de å få tak i en sterkere vegregion og helseregion. Skulle fylkesgrensa flyttes, vil ikke grensa gå på Fursetfjellet, altså med bare Nordmøre nordover til Trøndelag, men grensa ville gått i Romsdalsfjorden, med Romsdal nordover til Trøndelag. Det er dette som er realismen. Og Nord-Trøndelag er neppe interessert i at tyngdepunktet i regionen flyttes lengre sørover, sier Jon Aasen.

– Rådmanns- og ordførerkollegiet Orkidé på Nordmøre har bestemt seg for å få utredet bytte av fylke. Er det bortkasta energi?

– Det korte svaret på det, er: Ja. Grunnen er at en sammenslåing av bare Nordmøre med Trøndelag, er urealistisk. Skulle fylkesgrensa blitt flyttet, ville den gått langs Romsdalsfjorden, der romsdalingene ble en del av Trøndelag. Romsdalingen er verken bergenser eller rogalending. Blir romsdalingen presset, går han nordover.

– Bør ikke nye regiongrenser utredes?

– Jeg vet at jeg får juling når jeg sier dette, men jeg mener det: I sirkelen rundt regionreformen sitter der fagmiljø som ønsker betalte utredningsoppgaver. Det er helt legitimt å be om utredninger, men jeg mener utredningene må bestilles innafor alternativ som er realistiske. Sunnmøre Regionråd skal utrede sammenslåing av Sunnmøre og Nordfjord til én region. Det er etter min mening bortkasta penger. Er Møre og Romsdal, som landets 8. største fylke ut fra folketallet, for liten, blir iallfall Sunnmøre og Nordfjord for liten.

– Hva er Møre og Romsdals holdning til regiongrensene?

– Vi har fylkestingets vedtak på at Møre og Romsdal er stort nok til å være egen region. Vi ser også at Rindal kommune har følt seg i feil fylke. Det blir som et adoptivbarn som har funnet sine biologiske foreldre. Jeg tror ikke fylkestinget vil protestere om Rindal med 2.000 innbyggere får lov å tilhøre Orkdal og altså Trøndelag-regionen.

– Hvor går vegen videre for Møre og Romsdal?

– Jeg skulle ønske at vi kunne krysse av og si at Møre og Romsdal består som egen region. Men det tør jeg ikke. Likevel; sannsynligheten er mer enn 50 prosent for at Møre og Romsdal består som egen region. Vi har eget politidistrikt, eget helseforetak, egen fylkesmann og har institusjonene som skal til for å levere tjenestene innbyggerne i regionen trenger, sier Jon Aasen.