De siste tre åra har Maria Berg Hestad utvidet den delen av hagen som brukes til å dyrke grønnsaker. Idag er omtrent 300 kvadratmeter satt av til kjøkkenhage, og 80–90 spiselige vekster har fått plass.

– I fjor kjøpte vi ikke grønnsaker fra august til november, i år sluttet vi å kjøpe det i juni. Noen grønnsaker er vi sjølforsynt på hele året, forteller Berg Hestad, som sammen med mannen Rune har jentene Milla på 7 og Hedda på 3 år. Barna synes det er stas å høste inn sine egne grønnsaker, og de blir interessert i dyrking.

Rikholdig hage

– Resultatet er at vi spiser mange flere forskjellige grønnsaker enn vi ville handlet på butikken. Og vi blir mye mer kreativ på hvordan ulike grønnsaker kan benyttes. Mangler vi en type grønnsak, så tar vi en annen til middagen, forteller hun.

Hun viser fram hagen og forklarer hvordan hun har delt den opp i ulike områder for de ulike vekstene. Her går det i rotasjon, bedet som ble brukt til kål i fjor brukes i år  til potet. Sesongen etter blir det rotvekster som gulrot, selleri og pastinakk som overtar jorda, før ulike bønner og erter tar over i fjerde runde.

– Dette kalles vekstskifte, og er en kjent metode hos bønder for å unngå sjukdom og næringsbrist i jorda. På denne måten utnytter jeg at erter og bønner gjødsler jorda til kålen, som er den mest næringskrevende grønnsaken, forklarer Berg Hestad mellom de ulike bedene.

Bruker «avfallet»

I hagen til Maria er det ikke kunstgjødsel men gammelt hageavfall som gir næring til grønnsakene. Det hun kaller «jorddekke» er hemmeligheten for å klare å holde orden på hagen. Hun slipper å kjøpe jord og gjødsel, eller bruke vekstbelysning og kunstig oppvarming.

– Min prosess for å dyrke spiselige vekster etterlikner naturens egen metode. Man finner aldri bar jord ute i naturen, det er alltid et lag med vekster eller dødt materiale. Derfor har jeg dekket til jorda mellom vekstene med et tjukt lag dødt organisk materiale som gressklipp, løv eller kompost, illustrerer Berg Hestad.

Ved å dekke til jorda slipper hun å luke, vanne, gjødsle og grave like mye som hun måtte om jorda ikke var tildekt. Tiden brukes heller på å skaffe organisk materiale, gressklipp fra naboen, løv fra skoleplassen, tang fra stranda og hestemøkk fra stallen.

– Det er utrolig at så mange kjøper langveisfraktet jord og gjødsel, samtidig som de kjører hageavfallet på dynga. Man sparer både miljøet og lommeboka for mye ved å bruke det som blir ansett som avfall, sier Berg Hestad.

Ingen sprøytemiddel

Når hun ser hvor mange skadedyr som er interessert i kålvekstene, skjønner hun hvor mye sprøytemidler storindustrien må bruke for å holde dem unna for å få perfekte blomkkålhoder. Spesielt kålen er utsatt for skadedyr og sjukdom, og Maria sin strategi er å satse på de vanskelige vekstene, fordi miljøgevinsten er størst der.

– Her går barna rundt og plukker seg bær og grønnsaker som de kan spise med en gang uten bekymring. Da vil jeg mye heller ha en snegle her enn sprøytemidler, sier Berg Hestad.

Hun legger til at brunsneglen ikke går like mye på de friske grønnsakene, den foretrekker ofte heller de vekstene som skranter. Jorddekket gjør susen for å få sterke vekster.

Med motivasjon til å være sjølforsynt på grønnsaker og samtidig sette mindre fossilt avtrykk på kloden virker det meningsfylt å bruke tid i hagen. Litt tid hver dag i det lange løp utgjør en stor forskjell for bærekraftig produksjon av egen mat.

Åpen hage

– Stort sett det eneste jeg kjøper er frø, som til gjengjeld gir hele familien fersk mat av beste kvalitet, uten mye emballasje og transport. Det meste dyrkes til ferskkonsum, men noen vekster står seg godt over vinteren eller vi sanker og konserverer inne når det blir kaldt ute.

Maria har lært seg mye om å skape gode vekstforhold. Sjøl vil hun ikke karakterisere seg som ekspert på noe enkeltvekster, men har fått dem til å fungere sammen. På søndag inviterer hun til «Åpen hage» fra 16-18, slik at flere kan høste frukter av hennes kunnskap.

– Jeg vil vise andre hvordan jeg har bygd opp hagen, og vise fram hvordan man kan lage seg et kompostbed, en kaldbenk eller rett og slett fortelle litt om hvordan jeg får unyttet ressursene her maksimalt, forklarer Berg Hestad.