– Vi har grei økonomi og kan holde treningsavgiftene lave takket være sponsorene våre. Men å få kabalen med lagledere og trenere til å gå opp, det er en utfordring hvert år. Heldigvis har vi en del faste trenere som stiller opp, sier Risvik, som bruker sommerpausen til å planlegge neste håndballsesong.
Det som tidligere var noen håndballfrie måneder er ikke det lengre.
– Det er ikke så sesongpreget lengre, det er nesten helårsidrett både fotball og håndball. For meg er det planlegging av neste sesong, og så var det 30–40 timer dugnad for klubben på Midsundfestivalen nettopp også. Det er nok å gjøre, sier Risvik.
Takker trenerne
Hun vet at mange andre også legger ned et godt stykke arbeid.
– For eksempel alle trenerne i klubben, som bruker veldig mye tid. De har kanskje tre treninger i uka på halvanna time, pluss planlegging. Sånn sett tror jeg at det er andre i klubben som bruker mer tid enn meg, og prisen burde egentlig tildeles klubben og ikke meg, sier hun beskjedent.
For et par sesonger gikk hun gjennom lista over spillere i klubben, og fant ikke mange foreldre som ikke var aktive med noen form for dugnad.
– Men hvis ungene er aktive med flere grener så må man kanskje bidra med dugnad i flere omganger. Noen stiller alltid opp, noen har alltid unnskyldninger. Sånn er det nok overalt, men vi har ikke så mye folk å ta av her i Midsund.
– Du har aldri unnskyldninger?
– Nei, jeg vet hva som kreves for å drive en klubb, så det må bare gjøres hvis vi skal ha en idrettslaget. Men slik som på Midsundfestivalen sist, så er det de samme som stiller hvert år. Hadde alle tatt ei vakt hver, hadde de fleste fått nytt festivalen også, istedenfor at noen få skal gjøre veldig stor innsats.
Engasjert
Som liten vokste Evy Mette opp med far og brødre som var oppslukt av fotball. Hun trente håndball i gymsalen med jentene som var eldre, for hallen var ikke kommet. Hun sluttet når hun begynte på videregående, men da døtrene begynte å spille håndball og fotball kom Evy Mette inn i idrettslaget igjen, som engasjert mor.
Først oppmann en sesong, før ble hun i tre sesonger ledet fotballgruppa i klubben. Etter det hadde hun pause i ett år, før hun ble leder i håndballgruppa for fem år siden.
– Eldstejenta spilte på et veldig aktivt lag, da de var 15 skulle de på cup. Vi skulle klare det uten egenandel, for at alle skulle få være med. De andre foreldrenes usikkerhet på om vi ville klare det, tente en gnist i meg, og jeg bestemte meg for at dette skulle vi få til. Og det gjorde vi, spesielt takket være stort salg av dopapir, forteller Evy Mette om da jentene dro på Granollers Cup i Spania.
– Det har gått noen hundre paller med dopapir opp gjennom tidene, slår hun fast.
Håndball i sentrum
Årsaka til at Evy Mette legger ned så stor dugnadsinnsats er enkelt og greit at hun elsker håndball.
– Jeg får så stor glede fra håndballen, og synes rett og slett det er kjempeartig med håndball. Ofte er jeg i hallen og ser aldersbestemte kamper, sjøl om jeg ikke har unger på lagene, forteller hun.
Hun er ikke redd for å sette vekkerklokka på midt på natta for å se landskamp i håndball, eller ta tog og nattbuss på tur og retur til Lillehammer for å se en landskamp. I helga la hun naturligvis avslutninga på familiehelga på Sunnmøre innom Ulsteinvik for å se håndballjentene spille OL-oppkjøringsturnering.
Sist sesong var det bare en av kampene til damelaget hun ikke fikk med seg. Av de største opplevelsen trekker hun fram forrige sesong, når damelaget vant avdelinga i tredjedivisjon. Omstrukturering i divisjonsoppsettet gjorde at de ikke fikk direkte opprykk. Med et par mål tapte de kvaliken mot Levanger 2 som gikk over to kamper.
– Det er ganske bra, det kommer lag fra Trøndelag hit som ikke skjønner at vi kan ha et lag i tredje divisjon her ute. Eller så er vi på bortekamp og hører på tribunen, "Midsund, hva eller hvor er det?".
Solid support
Flere ganger opplever Risvik at det er mer midsundinger på tribunen enn det er heimesupportere på bortekampene. Og i Midsundhallen er oppmøtet solid.
– Publikum støtter også opp om håndballen i Midsund, spesielt når damelaget spiller kamp. Idrettslaget tror jeg er kjempeviktig her ute, jeg er hellig overbevist om at det styrker samholdet på øya.
Superlørdag for Evy Mette var da damelaget i tredje divisjon, og andrelaget i fjerdedivisjon samt herrelaget spilte heimekamp samme dag.
Og håndballen har fått seg et bra løft de siste åra når Evy Mette Risvik har vært leder i håndballgruppa. Sist sesong var det 225 medlemmer i håndballgruppa, over ti prosent av innbyggerne på øya. 27 av de 35 førsteklassingene begynte med håndball.
– Vi er flinke til å samarbeide her, og legge til rette for at spesielt de yngste skal kunne drive med flere aktiviteter uten at det kolliderer. Det viktige er at de er aktive, og så lærer ungene mye av å spille på lag, og det er sosialt.
Og den gode rekrutteringa viser seg verdifull når man ser på de eldre lagene. Damelaget i tredje divisjon hadde nesten utelukkende jenter fra Midsund, kun et par var utenifra.
– Når vi vant kvaliken uten å få opprykket så forsvinner noen av de spillerne som har blitt attraktive for andre. Og så må vi ha en ny trener. Så det er utfordringer sportslig, men vi har vært stabilt de siste åra, med nesten bare spillere fra Midsund, og veldig mange unge jenter, sier Risvik.
