I 2014 hadde Molde kino en nedgang på hele 37 prosent i driftsresultatet, i løpet av fjoråret har imidlertid kinoen klart å snu pila og er igjen tilbake på et overskudd på over to millioner kroner. Besøksstallen så langt i 2016 viser at det er håp om enda bedre resultat i år. Det er nemlig 16,3 prosent flere som har besøkt kinoen så langt i år enn i samme periode i fjor.

– Det som er positivt i år, er at det ikke bare er én film som bærer lasset. Dette halvåret har vi hatt tre-fire filmer som ligger i toppen med omtrent samme besøkstall. Det har vært større interesse for årets filmer generelt og det er positivt, forteller kinosjef Geir Hammerø til Romsdals Budstikke.

44.000 besøkende i år

Kinosjefen tror ikke nedgangen i 2014 skyldes svekket vilje til å gå på kino blant Molde-publikummet, men heller liten interesse for de filmene som ble vist det året. Om en sammenlikner med resten av landet øker besøkstallene mest i Molde, med mer enn fire prosent mer lokalt. Så langt i år har det vært litt over 44.000 besøkende på Molde kino.

– I tillegg til økt interesse for årets filmer, har vi også økt antall forestillinger for hver enkelt film. De siste tre-fire åra har vi kun hatt utvidet åpningstid i helgene i «mørkeperioden,» men i år begynte vi med det allerede i mai.

Kinosjefen forteller videre at det blir viktigere å viktigere at filmene går flere ganger hver dag, og at publikum dermed har flere tidspunkt å velge blant.

– Tilgjengelighet er nå alfa omega for besøkstallene.

– Nesten unikt

Dramafilmen «Et helt halvt år» har vært årets store vinner. Etterfulgt av «Deadpool,» julefilmen «Solan og Ludvig,» «Birkebeinerne» og dokumentaren om «Snåsamannen.»

Dramafilmen «Et helt halvt år» har vært årets store vinner Foto: Filmweb

– Det er nesten helt unikt, at en norsk dokumentar ligger så høgt oppe. Og så er det positivt at vi har tre norske filmer blant topp fem, sier Hammerø.

– Julefilmene som blir gitt ut året før har mye å si også i januar.

Filmen «Miles Ahead,» om Miles Davis' liv, hadde én visning under Moldejazz, og kun to visninger i Norge totalt. I Molde var det 87 besøkende.

– Det er egentlig et godt resultat for en så smal film, og vi slår jo Kongsberg jazzfestival som også viste filmen.

Storsalen for stor?

Forrige uke kunne vi melde at Molde Kino ser etter nye lokaler og om noen år kanskje blir å finne på Gørvellplassen. Hammerø forteller at en nå ser på løsninger som ved Plassen fordi det nå er naturlig å tenke på en omstrukturering av kinosalene.

– I storsalen har vi i dag en sju åtte visninger per kveld, når jeg var yngre var det tre og det var det. Vi har breiere tilbud og lettere tilgang i dag og det fører til at salen sjelden blir helt full. Storsalen har 314 plasser, men jeg pleier å si den er full ved 250, sier Hammerø til Romsdals Budstikke.

Som videre forteller at han prøver å unngå å plassere folk på de fremste setene i kinoen.

– Det blir for tett på lerretet i en moderne kino.

– En sal med 200 seter hadde vært naturlig i en by på Moldes størrelse. Fire saler med seter til 200, 150, 100 og 50–60 besøkende hadde vært det ideelle i Molde, sier Hammerø.

Kinosjefen mener det er naturlig å sammenlikne med Bodø. Som til tross for å være en større by, har kino som er nesten identisk ned til hvert sete.

– Her er man i ferd med å utvide til flere saler fordi en ikke makter å ta ut hele potensialet i byen.

Hammerø viser videre til flere byer på omtrent samme størrelse som Molde som nå også utvider til fire-fem forskjellige saler. Et breiere tilbud og flere visninger per dag ser ut til å bli løsningen for framtida.

– Det er behov for flere saler i Molde også, men vi har ikke det samme hastverket. Vi ønsker å være litt forut og ser derfor allerede etter løsninger, men uansett hvor mange saler vi har må vi til slutt velge bort noen filmer.