Over 200 frivillige hadde tatt turen til Plassen for funksjonærfest. Flere har vært med i mange år, mens andre var nykommere. Hvem du er spiller ingen rolle i et varmt og inkluderende frivillighetsmiljø.
Det er stille i gatene i Molde søndag. Byen har funnet tilbake til seg selv etter å ha vært en verdensby i ei knapp uke. Flere rusler gatelangs i solskinnet for å se på nedrigging og opprydding. Nå er det et helt år til neste gang. Hverdagen banker på døra. Moldejazz 2016 har vært et eventyr med flere utsolgte konserter, strålende anmeldelser og et folkeliv uten like.
Men festivalen hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten de engasjerte og dyktige frivillige.
Full fest
Dag og natt har flere hundre mennesker stått på for at Moldejazz 2016 skulle bli en suksess. Søndag skal de feire seg selv og hverandre. Mens moldensere flest pleier formen etter ei uke med jazzing, er det full fest for de frivillige på Plassen.
– Jeg tror aldri det har vært så velsmurt som i år. De ulike komiteene har vært dyktige på forberedelsene, og det har ikke vært tilløp til krise en eneste gang, forteller frivilligkoordinator, Britt Mordal.
Strømmet på
De frivillige er strålende fornøyd med årets jazzfestival, og det er ingenting å si på rekrutteringa.
– Folk har strømmet på. Det er flere som kommer igjen år etter år, både lokale og utenbysfra. Moldejazz hadde ikke vært mulig å arrangere uten den frivillige innsatsen, sier hun.
Dugnadsånd
Flere mener at dugnadsånden har forsvunnet fra det norske samfunnet, men der er Mordal uenig.
– Den lever i beste velgående. Det er Moldejazz et bevis på. Det er en eneste stor dugnad, sier hun. Mordal forteller at flere unge har meldt seg som frivillige i år.
– Det er mange som er med for første gang i år, og det er helt fantastisk. Det er viktig for framtidas jazzfestivaler, sier hun. De frivillige har all grunn til å feire i dag, ifølge koordinatoren. - Det har fungert så utrolig bra i år. Hadde jeg hatt muligheten, skulle jeg tatt hver enkelt frivillig i hånda, sett dem inn i øynene og sagt «TAKK!», sier hun.
Inkluderende
En halvtime før festen sparkes i gang av festivalsjef Hans-Olav Solli, sitter flere frivillige utenfor Plassen og nyter sola. Tre blonde damer i matchende dongerijakker skiller seg sjarmerende ut i mengden. Yvonne Rønning bor i Volda, og er frivillig på Moldejazz for første gang.
– Jeg er på besøk hos mi gode venninne, Liv Astrid Austnes, hun har vært frivillig i fire år, og skryter uhemmet av opplevelsen. I tillegg passet det meg godt, siden jeg er utrolig glad i jazz. Funksjonærkortet var en gulrot, sier hun. Rønning beskriver miljøet blant de frivillige som hyggelig og inkluderende. Det har ikke vært noe problem å være ny.
– Det er utrolig bra organisert. Vi har jobbet med innkvartering, og det har vært veldig hyggelig. Vi jobber før og etter selve festivaluka, så vi har vært på jobb i dag og, sier hun. Anne Brekke er frivillig for andre år på rad, og har vært i Alexandraparken under jazzuka. Hun har også hatt en flott opplevelse.
– Jeg tar meg fri fra jobb for å være frivillig på Moldejazz. Det er så kjekt. Det var fantastisk å være i Alexandraparken, og jeg håper jeg får være frivillig der neste år også, sier hun.