Noen plateutgivelser setter mer spor etter seg enn andre. «Av moll er du komen til dur skal du bli» fra 1978, er en slik. Salmene og de åndelige visene på folketonemelodier fra Nordmøre og Romsdal, sunget av SKRUK, til komp av dansebandet Vårsøg, i arrangement av Henning Sommerro, vakte kritikk den gangen fra purister i ulike leire, men har levd et aktivt liv etterpå.

Det ble utgitt sangbok med arrangementene, og flere av folketonene – ofte i moll – er kommet inn i etterfølgende salmebøker. Mange kor har satt sangene i Sommerros svært gode arrangement på egne repertoar, slik at disse folketonene nå er høgt verdsatt i kirkekretser.

Historikken, samt SKRUK, Sommero og Bratland sjøl, er nok bakteppe for at festivalen lenge før uke 29 satt med tre utsolgte kirkekonserter - slik SKRUK og Oakland Interfaith Gospel Choir sørget for også i fjor.

De 630 som fylte alle benkeradene i domkirka seint torsdag kveld, ble ikke skuffet.

Etter innledning av biskop Ingeborg Midttømme, skred SKRUK inn i mørke kapper, stilte seg langs midtgangen, langveggene og rundt i koret, og istemte Fader vår. Ikke i hvilken som helst versjon, men på Jesu eget språk – arameisk. De kjellerdjupe bassene og tonespråket ellers trakk linjene til urkirkene i Midtøsten og liturgier i ferd med å forsvinne sammen med kristne på flukt, en arv dokumentert av SKRUK på utgivelsen «Sangen fra katakombene» i 2013.

Et mellomspill med effektfull bassaksofon fra John Pål Inderberg bakerst i kirka, fulgt av en prosesjon framover med Sommerro på trekkspill og Jorun Marie Kvernberg på hardingfele opp midtgangen, ga stafettpinnen til Sondre Bratland som presenterte seg med "O Fader la ditt ord, din Ånd".

Så kom de på rad og rekke, folketonene som – slik Sommerro sa – han ville gi ut for at flere skulle få del i skattene fra Nordmøre og Romsdal, ispedd enkelte andre: «Som den gylne sol frembryter» fra Halsa, der sola bryter gåsehudkriblende fram med TA-TA-TA-TAMM! på stortromme og cymbaler; Bordverset fra Ålvundeid «I Jesu navn begynder vi»; gripende «Som Maria lære at lytte»; «Jeg råde vil alle» med intro på elpiano, i korversjon fra Innfjorden, og Tingvoll-versjon med Sondre Bratland; «Med Jesus vil eg fara» med Bratland og kor, med kakofonisk kaos og Sommerros kveding i joikestil, det hele forløst i mjuk harmoni; a cappella «Velt alle dine veie» fra Gjemnes; mektige «Nå rinner solen opp», en tone fra Romsdal i sterk instrumentalversjon med orgel, sax og fele; og så videre.

«Bruremarsj fra Øre» satte et kraftfullt punktum for en konsert med musikk som nok mange i publikum allerede er glad i, framført av et kor som alltid innfrir, og dyktige musikere med alltid proffe og samtidig uhøgtidelige Sommerro i spissen.

Så – dere som skal på fredagens to konserter: Gled dere!

PS: Det eneste elementet jeg håper unngås da, er dirigentens sjokktriggende fall – med ditto imponerende innhenting uten det minste brudd i framføringa! Den suverene håndteringa tyder på at 61-årige Prots har beholdt i hvert fall noe av den kroppslige smidigheten jeg husker fra fjellturene og leirkor-dirigenten på KFUK-KFUM-leirer på Silsethytta - for sånn ca. 45 år siden.