Blant boder og folkeliv sitter gatemusikantene. De er med på å gjøre Molde til en verdensby for ei uke.
Det arrangeres mange konserter i løpet av jazzuka, og kjente og etablerte musikere gjester byen vår. Langs Storgatas brede fortauskanter holdes det også konserter daglig. Musikerne er muligens ikke berømt, men de har minst like lang farstid. De kommer langsveisfra, gatemusikerne. Med egenmodifiserte coverlåter og egenkomponert musikk setter de et unikt preg på byen under jazzfestivalen. De bringer musikken til folket, og skaper ekstra liv og røre i en festivalpreget bykjerne.
«Sweet child of mine» runger gjennom gågata, og den raspe, litt hese stemmen til Moti kler låta godt. Selv om han har gjort låta til sin egen, er han likevel tro mot originalen.
Verdensby
Gatemusikanten er opprinnelig fra Israel, men er bosatt i Nederland. Han har vært fast innslag på Moldejazz lenger enn han kan huske.
- Nei, jeg klarer ikke å telle meg fram til det. Her har jeg vært i mange, mange år, sier han. Moti spiller country-rock for forbipasserende hver dag hele uka.
- Jeg har det veldig bra på Moldejazz. Denne uka forvandles en liten, søvnig by til en verdensby, sier han. Moti mener hele ideen bak det å være gatemusiker er å skape liv i gatene.
- Jeg har holdt på siden 70-tallet, og har spilt over hele verden. Det er dette jeg lever av, og jeg trives veldig godt, sier han. Flere har samlet seg foran musikeren, og betaler velvillig «konsertbillett» gjennom å legge en slant i hans leopardbekledde gitarkasse. Moti smiler bredt og roper «Thank you! Tell your friends.»
Gladblues
Det er ikke langt å gå fra country-rock til «happy blues.» Omtrent to minutter. Utenfor Egon sitter Dr.Harmonica - the one man big time super blues band. Han er iøyenfallende der han sitter. Iført hatt, langt, grått hår og med selvlagd reklameskilt. Han er et fyrverkeri av en amerikaner, som egentlig heter Lance. Han er fra Los Angeles, men bor i Krakow med sin polske kone.
- Jeg har reist fra USA til Europa, og har hatt flere koner på veien, sier doktoren, mens han ler høyt.
Frihet
Han har vært på Moldejazz i over ti år, og kan kanskje kalle seg «streetartist in residence.»
- Som gatemusiker er du helt og superstjerne den ene dagen, for så å være usynlig dagen etter. Men her i Molde er jeg aldri usynlig, sier han. Dr. Harmonica har spilt musikk i over 50 år, og er selvlært i det meste. I sommer er han på norgesturne, og har kjørt hit fra Polen.
- Det beste med å være gatemusiker er friheten. Ingen sier hva jeg skal gjøre. Jeg er en fri mann. Jeg har også fått mange venner. Det tar bestandig lang tid når jeg skal kjøre til Norge, fordi jeg må innom ulike land og steder for å hilse på vennene mine, sier han.
Glede
Dr. Harmonica lager sin egen musikk og skriver både om det han tror på, og det han ikke tror på.
- Jeg synger blues. Men det er «happy blues.» Jeg har ikke tid til å være trist. Det viktigste for meg er å være glad. Jeg prøver alltid å være glad, uansett hvordan jeg har det, sier han. Molde er hans femte stopp i Norge i år, og han trives godt i byen.
- Menneskene er utrolig hyggelige, og det er veldig fint her når det ikke regner, sier han. Dr. Harmonica lever av å være gatemusiker, og forteller at inntekten varierer fra dag til dag.
- Man blir ikke rik, men heldigvis finner jeg stor glede i å glede andre. Jeg forsøker så godt jeg kan å fange oppmerksomheten til de som går forbi. Klarer jeg det, blir de stående og lytte i noen minutter, og da kan det hende jeg får noen kroner i kassa. Jeg liker mennesker, sier han. Det kan virke som om de forbipasserende merker det. Flere stopper opp for å høre på enmannsbandet til den livsglade amerikaneren. De klapper i takt med de melankolske tonene fra munnspillet.
- Beveg deg utenfor komfortsonen. Musikk er ikke farlig, sa festivalsjef Hans-Olav Solli under åpningstalen i Alexandraparken. Det stemmer godt overens med gatekonsertene. Stopp opp og lytt.