I. juli går fristen ut for kommuner som vil slå seg sammen, om å melde fra til Fylkesmannen om dette. De tre kommunene Nesset, Molde og Midsund har blitt enig om å slå seg sammen.

Intensjonsavtalen mellom de tre kommunene innebærer at Midsund får hele reformstøtten på 20 millioner kroner.

– Når Midsund skal få 20 millioner kroner, betyr det at Molde kommune må ta opp lån på 20 millioner og gi til Midsund?

– Ja, for eksempel låneopptak. I avtalen står det at Molde skal forskottere beløpet på 20 millioner kroner til Midsund fram til 2020. Midsund var først ute, og har fått en svært god avtale, sier ordfører Torgeir Dahl.

– Avtalen innebærer også at Midsund skal få investere for 100 millioner kroner fra neste år fram til 2024. Må Molde kommune legge også disse 100 millionene på bordet til Midsund?

– Nei, nei. Det er absolutt ikke riktig oppfattet. Midsund er ingen Robek-kommune, og har sin egen økonomi. Akkurat slik Molde kommune har vår egen økonomi fram til en sammenslått kommune gjelder fra 1. januar 2020. Avtalen med Midsund innebærer at vi er innforstått med at det må investeres tungt i Midsund. Nytt rådhus i samarbeid med næringslivet, og ny skole som kan styrke skoletilbudet i Midsund totalt sett. Fra 2020 blir investeringene den nye kommunens ansvar.

– Får investeringene i Midsund konsekvenser for Moldes planlagte investeringer, slik at disse må utsettes?

– Vi ser det ikke slik. Molde har en vedtatt økonomiplan, og vi har prioritert investeringene vi skal gjøre. Den lille tekniske biten i forhold til Midsund er at Molde forskotterer 20 millioner kroner i tre år. Med dagens lave rente snakker vi om en merkostnad for Molde på rundt 1,5 millioner kroner fordelt over tre år. Det betyr ingen ting for Molde med et budsjett på nær 1,9 milliarder kroner. Men for Midsund betyr det mye å få kommet videre med samfunnsutviklingen, sier Torgeir Dahl.

– Hvis innbyggerne i Molde spør: «Hva får vi igjen for sammenslåingen med Midsund og Nesset?», hva svarer du?

– Midsund og Nesset får beholde inntektene de i dag har, i 15 år pluss ytterligere 5 år med nedtrapping. Dette er et poeng enkelte kommuner ser ut til å ha oversett: Kommuner som ikke slår seg sammen, får redusert inntektene sine. I en større kommune tar Midsund og Nesset med seg «medgift» i form av å beholde dagens inntekter. Pengene går inn i fellesskapet. Vi får altså mer inntekter fra staten per innbygger enn Molde har i dag. Dessuten ligger det en besparelse på administrasjon. En sammenslått kommune skal jo ikke ha tre rådmenn, for eksempel.

– Hvor mye kan en sammenslått kommune spare på administrasjon?

– Det er snakk om flere titalls millioner kroner hvis vi greier å drifte like effektivt som Molde gjør i dag. Disse millionene gir rom for å styrke tjenestene til hele befolkningen.

– Hvordan ser du på at Gjemnes sa nei til storkommunen?

– Jeg beklager det. Og jeg tror Gjemnes spilte vekk et gullkort, uansett om Gjemnes hadde valgt Kristiansund, Nesset eller Molde. Jeg skjønner at noen frykter at en kommune som Gjemnes ville blitt marginalisert i en storkommune, men frykten er ubegrunnet. Økonomisk ville da Gjemnes fått beholde inntektene i 15 pluss 5 år. Det får Gjemnes neppe om de skulle ønske sammenslåing etter at Stortinget har sagt sitt neste sommer, sier ordfører Torgeir Dahl.

Molde, Midsund og Nesset skal oppnevne ei fellesnemnd som skal forberede sammenslåingen. Fram til Stortinget vedtar kommunereformen i juni 2017, blir fellesnemnda ei interimsnemnd.