–  Til og med de falske rosene som vi betalte

i dyre dommer for ble ødelagt. Nei, da ga vi opp, ler Tore Hansen og Mary Anne Sørum, og gløtter bort på den tidligere fjøsbygningen på Myrvang gård.

Foran den står to kattebekledde krukker med hver sin metallparaply oppi.

– Vi ville absolutt ha noe der, foran fjøset. Paraplyene blir i alle fall ikke ødelagt, sier de.

Lune kroker

Paret sitter «inne, men ute», i lysthuset på gårdstunet. Myrvang gård, fra 1919, hvor Tore er vokst opp, ligger værhardt til. Når vi er på besøk blåser det heftig fra alle kanter. Stemshesten ruver rett nord for gården, med steinbua Olavsbu

godt synlig oppå.

– Det var en onkel av Tore som satte opp Olavsbu. Så kunne han se hjem, smiler Mary Anne.

Seks mål tomt krever sitt i utgangspunktet. Men ikke nok med at plen må slås og bygninger vedlikeholdes. Mary Anne, frisør og Hairy Mary-gründer, leker gartner på si.

Det er rene parkanlegget på gården, med store trær hvor det suser gammel historie i greinene, og den ene oasen etter den andre. Sola skinner på gården fra morgen til kveld, og paret har anlagt mange lune kroker, alt etter som hvilken vindtype som skyter fart bortetter Nyjorda.

Takløk på hjernen

Mary Anne viser oss først en blomstrende krok.

– Dette er miniatyrhagen. Her er det veldig koselig. Jeg fikk satt opp gjerde, hekk og trær så det ikke blir så mye vind. Det går i lave planter. Akkurat nå har jeg takløk på hjernen, det finnes så mange sorter og man kan plante dem overalt!

– Hva annet har du?

– Hostad, astilbe. Hva den blå heter? Aner ikke. Jeg bryr meg ikke om navn, bare det ser fint ut og det overlever her, ler hun.

Bjørnebær og bølgeblikk

Vi vandrer forbi de gamle, majestetiske trærne. Bjørk, ask, bøk, eik, selje, gran, lerke, furu og til og med en høy einer, som Mary Anne er ekstra glad i. Via flere beplantete områder.

Gjennom en port kommer vi inn i frukthagen, hvor en forhenværende badestamp har fått rolle som vannbed, med vannliljer, siv og bjørnekam i. På plena står plommetrær, bjørnebær, moreller, blåbær og jordbær, noe plantet i hjemmelaga krukker av bøyd bølgeblikk.

Himmelportal

Rundt hjørnet åpenbarer seg delen av hagen som blir mest brukt. Et buet steinbed der det vokser hardføre fjellplanter. Foran sittegruppa står en gammel jerngryte som Tores bestemor pleide å koke klær i, men som nå brukes til stemningsskapende bål. Mary Anne setter seg på en svær stein.

– Tore er så snill. Jeg kjørte forbi denne steinen, og tenkte: den må jeg ha. Så fikk jeg han til å hente den. Den brukes som bord, stol og jeg tørker sopp på den, sier Mary Anne.

Så får vi gå gjennom «himmelportalen» rett sør for bolighuset. Klematis, humle og kaprifoler slynger seg oppetter de gamle, delvis nedsagde trærne og Mary Annes hjemmesnekra stiger.

Mye løv

Det krever både tid og penger å plante og holde vedlike hagen. Stadig vekk snubler Mary Anne små detaljer hun kan krydre parken sin med. Eller hun mekker det selv, som datterens første tohjulssykkel, som er svartmalt og har fått blomsterkasse oppi. Eller den ombygde hagestolen, som er blitt stativ for to bugnende krukker. Likevel:

– Den største jobben er faktisk løvet fra trærne, påpeker Tore, og kommer på et tilfelle der de oppleve en skikkelig floing:

– Bolighuset og lysthuset var dekket av grønne blad. Det ble et utrolig arbeid, sier han.

– Men dere står på! Hvorfor?

– Det er rekreasjon. Sjelebot. Så er det jo sånn, at når jeg først begynner, så går jeg ikke inn før til natta, sier Mary Anne.

Takk for at dere abonnerer på Romsdals Budstikke!