Per 31. mai i år hadde Molde mottatt rekordmange 533 såkalte 24-timersmeldinger, som er lovpålagte meldinger helseforetaket må sende om en pasient har behov for kommunale tjenester ved utskriving.

Det legger et press på kommunen som i fjor la ned 16 sjukeheimsplasser i tråd med den vedtatte helse- og omsorgsplana.

– Generelt legges flere inn på sjukehus. Hvorfor kan jeg ikke svare på. Det er legene (fastlege, legevakt og poliklinikk, journ.anm.) som henviser pasientene til innleggelse. Vi forholder oss til 24-timersmeldingene, som handler om hvilke behov pasientene vil ha for bistand hos oss, sier Kjersti Bakken, fagsjef for pleie og omsorg i Molde.

Mindre opptrening?

I april meldte Kontoret for tildeling og koordinering (KTK) i Molde kommune at de opplevde en nedprioritering av aktivisering av utskrivningsklare pasienter ved sjukehuset i Molde.

Da var konst. fylkeslege Cato Innerdal allerede i gang med en tilsynssak om samme tema, med utgangspunkt i Kristiansund (se egen sak).

– Hadde vi ikke allerede opprettet sak, hadde vi gjort det nå, sa Innerdal til Romsdals Budstikke, og sa de ville se på rutinene for alle fire sjukehusa i helseforetaket.

– Realistisk

Molde sjukehus og Molde kommune er ikke et eget tema i tilsynet, men Bakken kjenner godt til problemstillingen.

 – Hvor viktig er det å være tydelig på om, og når, dere kan ta imot utskrivningsklare?

– Veldig viktig. Det handler om at sjukehuset får planlegge sine tjenester, men også at vi får en forutsigbarhet i våre tjenester. Dette jobber KTK med tett opp mot sjukehuset. Vi må være tydelige, så det ikke brukes unødige ressurser. Noen ganger handler det om å være realistisk på at det tar dager og noen ganger uker til vi har kapasitet til å ta imot pasienter til korttidsplass på sjukeheim, sier Bakken til Romsdals Budstikke.

Langtid på korttid

Det høye antallet pasienter samt at Kirkebakken omsorgssenter måtte redusere inntaket på grunn av utbrudd av Noro-virus, gjør at Molde i mai måtte betale for 200 døgnopphold på sjukehuset for utskrivingsklare pasienter kommunen ikke hadde tilbud til.

I oktober i fjor tok kommunen raskere unna, og var nede i null betalingsdøgn for første gang.

– Når både antall pasienter og antall som trenger hjelp fra kommunen når de skrives ut, øker, gir det økt trykk på tjenestene våre. Heldigvis har vi en nedgang i betalingsdøgn, fordi flere skrives ut direkte heim, og flyten på korttidsplassene på Kirkebakken har økt, sier Bakken.

Hun peker på styrkingen av heimetjenesten (2 mill. kr ekstra i 2016, journ.anm.) som en årsak, i tillegg til at Kirkebakken har blitt dyktigere på å forberede pasienter på å dra heim.

Flere liggedøgn

Antallet pasienter med langtidsvedtak på korttidsplass på korttids- og rehabiliteringsinstitusjonen Kirkebakken fortsetter imidlertid å være stabilt høgt.

Per 23. juni var 28 av 56 pasienter personer med vedtak om langtidsplass.

– Det har ligget på rundt femti prosent ei tid. På de plassene gir bare «naturlig avgang» sirkulasjon, forklarer Bakken.

Tegner bilde

Fagsjefen er åpen for å se på totalbildet, men mener plasser i døgnbemannete bofellesskap som Nobel bør ses i samme oversikt.

 – Er det nok sjukeheimsplasser til dagens behov?

– Statistikken for Kirkebakken gir jo et bilde. Vi gikk fra 246 til 230 institusjonsplasser for å nærme oss kommunegruppe 13 som sa vi hadde for stor andel institusjonsplasser. Så kan vi diskutere om vi har de rette plassene. Vi har fått en ramme, som vi må bruke mest fornuftig. Om vi bør ha flere langtids- enn korttidsplasser, kan nok diskuteres. I framtida blir det viktig å kunne bruke plassene fleksibelt for å tilpasse behovet som er, sier Bakken.

Takk for at du abonnerer på Romsdals Budstikke!