Begge «moldenserne», faktisk med røtter på Hjelset på begge to, har hatt Oslo som bosted i mange år. Sollid (74) er nå pensjonert fra jobben som førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole, mens Eikrem (27) har avslutta sin utdannelse der for noen år siden og nå i disse dager plussa på med strålende resultater i kulturledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Uansett har trompeten stått sentralt for begge to og vi har møtt de til en samtale rundt hva som førte fram til den spesielle konserten vi får være vitne til på Storyville den 18. juli.

Sollid i Molde

For alle med jazzhjerte i Molde og som husker tilbake noen tiår, så spilte bokstavelig talt Torgrim Sollid ei sentral rolle i det lokale jazzlivet fra 1972 til 1985/86. Han jobba som spesialpedagog ved sjukehuset på Oppdøl, men spilte også mye trommer på jazzklubben og etterhvert trompet. Han jobba mye og tett med Erling Aksdal og utvikla også et musikkterapeutisk undervisningsopplegg for pasienter. Han flytta etter hvert til Oslo og fra 1993 var Sollid hovedarkitekten bak oppbygginga av jazzstudiet ved Musikkhøgskolen - et engasjement som pågikk fram til han gikk av med pensjon i 2012.

Eikrem på vei

Cirka ti år etter at Sollid hadde forlatt Hjelset, Oppdøl og jazzmiljøet i Molde, vokste Kristoffer Eikrem opp mer eller mindre på det samme stedet Sollid hadde bodd. Likevel hadde de aldri møtt hverandre før Eikrem dukka opp til opptaksprøve på Musikkhøgskolen i 2008.

– Jeg søkte både i Oslo og Trondheim, men kom inn bare i Oslo og det er jeg glad for i ettertid, sier Eikrem og legger ikke skjul på at han har hatt det strålende i hovedstaden siden den gang, men med en sønn i Bud blir det likevel mange turer til hjemtraktene.

Som så mange fra Molde og omegn med en smule musikkinteresse, blei Eikrem tidlig bitt av jazzbasillen. Jazzlogen blei den første store inspirasjonen og hjemme på gutterommet «forska» Kristoffer mye i blant andre trompetikonet Chet Baker. Sammen med noe eldre musikanter som Sindre Klykken, Espen Bjarnar og Arne Torvik blei kursen staka ut - Kristoffer «måtte» også bli jazzmusikant.

– Jeg hørte mye på plater og husker også godt det enorme kicket det var å høre trommelegenden Roy Haynes og saksofonistene Trygve Seim og Joshua Redman live i 2006 og 2007 tror jeg det var. Festivalen har avgjort betydd mye for meg, slår Eikrem fast uten tvil i stemma.

Oslo-suksess

Sollid skjønte umiddelbart at Eikrem var utstyrt med et helt spesielt talent: «han måtte bare få tid og rom til å arbeide seg fram på egen hånd», som Sollid sier. To uker etter at Eikrem begynte på Musikkhøgskolen i 2008 var gruppa Mopti, som vant prisen for årets unge jazzmusikere i 2012 i Norge, etablert og fem av de sju fra 2008-kullet var og er fortsatt med.

– Jeg hadde mange svært bra studenter i min tid på Musikkhøgskolen, men sammen med Kåre Nymark jr, som mange kjenner fra Ytre Suløen, og Thomas Husmo Litleskare, er Kristoffer det største trompettalentet jeg har hatt med å gjøre på Musikkhøgskolen, sier Sollid. – Fra dag én spilte han bra, han var sikker harmonisk og frasene hans var formintelligente, sier Sollid.

Eikrem er rask med å skryte tilbake av pedagogen Sollid. – Han utfordra meg til å tenke på hvorfor jeg spilte det jeg spilte. «Hva vil du med det der?» spurte ofte Torgrim og det har jeg tatt med meg siden, sier den meget reflekterte og ambisiøse 27-åringen.

Eikrem sier også at Musikkhøgskolen har forma han som musiker. – Jeg har fått spilt med og hengt med kjempebra musikere og fått deltatt i mange prosjekter samme med storheter som Rolf Lislevand og Trygve Seim. Alt har vært lærerikt, sier Eikrem og stadig nye dører har åpna seg.

Coole Sollid

Bakgrunnen for den spennende konserten under årets festival, går egentlig mange år tilbake. I mange tiår har Sollid vært involvert i de populære sommerkursene for vordende jazzmusikanter. Et år skulle hans første bandleder, Jan Garbarek, være en av instruktørene, men av eller annen årsak måtte han melde avbud. En annen legende, Karin Krog, foreslo at Torgrim tok kontakt med den amerikanske tenorsaksofonisten Warne Marsh i stedet. Krog hadde akkurat samarbeida med Marsh, men Sollid hadde mindre peiling på Marsh eller cool-skolen han var en viktig representant for.

Kjemien og empatien mellom Sollid og Marsh blei raskt etablert og på det første kurset de jobba sammen, på Søgne utenfor Kristiansand, satt de stort sett på nattestid og spilte sammen til klokka 6.30 på morran! Fra den sommeren av –  i 1981 – har Sollid vært en svoren cool-musikant og turneen de la ut på året etterpå, og som bestod av hele 24 jobber, blei en slags skole som har betydd veldig mye siden – «uansett hva slags musikk jeg har spilt», legger Torgrim til.

Cool-stilen, som blir sett på som en videreutvikling av bebop, er karakterisert med sterkere strukturering av både komposisjon og improvisasjon. Mange oppfatta den stilretninga, som blei «oppfunnet» av orkesterlederen Claude Thornhill og pianisten Lennie Tristano, som både kjølig og intellektuell. Samspillet blir sett på som svært avgjørende. I denne skolen blei Warne Marsh, som også besøkte Moldefestivalen før han gikk bort i 1987, etter hvert også en av ledestjernene sammen med en annen saksofonist, Lee Konitz.

Sollid spilte med Marsh et par ganger i året helt til han la ned hornet for godt, og han fikk også en viss kontakt med Konitz. Stilretninga har vært en viktig del av Sollids uttrykk og musikalske tankegang hele tida siden og på Musikkhøgskolen viste han en tv-dokumentar laget av NRK-legenden Jan Horne om nevnte Lennie Tristano til Eikrem og hans medstudenter.

– Jeg blei nysgjerrig med en gang. Det var helt tydelig en klok mann og Torgrim ga meg et hefte med cool-låter som jeg satte i gang å øve etter. I 2011 viste den Oslo-bosatte israelske saksofonisten Guy Sion meg ei plate som heter «Psalm» fra slutten av 90-tallet med en annen arvtaker etter Marsh & Co – tenorsaksofonisten Jimmy Halperin.

Bakoversveis

Sjøl om Eikrem i dag er ganske kort i sveisen, så sier han at han fikk totalt bakoversveis etter å ha lytta seg gjennom «Psalm».

– Det sterke melodikonseptet hos Halperin – melodiene bare går og går - opplevde jeg nesten som klassisk musikk og som veldig sterkt. Jeg følte raskt at jeg måtte gjøre noe i samme gata og fikk med meg pianisten Kjetil Jerve fra Ålesund som jeg har kjent siden jeg var 15 år. Vi øvde i et år uten å spille konserter og gikk i studio i 2013 og spilte inn plata «Feeling/Emotion», sier Eikrem.

Der spilte de to inn nye komposisjoner av Eikrem basert på mye av det «gamle» tankegodset – sju nye låter og like mange improvisasjoner.

–Vi har spilt musikken mye live etter plateinnspillinga og den betyr veldig mye for meg personlig, sier Eikrem som gleder seg til å ta ytterligere steg med tilliggende herligheter i Molde.

Møtte Halperin i New York

I fjor vant Eikrem Shells Jazzstipend under festivalen og i sin begrunnelse sa blant annet juryen: «Noe av det som kjennetegner mange av de mest interessante yngre jazzmusikerne i Norge i dag, er at de virker å ha en åpen og inkluderende holdning til musikalske uttrykk, en kunnskap og en kjærlighet til det tradisjonelle i kombinasjon med en vilje til utforsking og eksperimentering, og en musikalsk iderikdom samt instrumentell ferdighet til å kunne sette dem ut i livet. Med dette som utgangspunkt ligger mye til rette for å kunne lage spennende og sjangeroverskridende musikk.

En del av prisen gikk også ut på at Eikrem måtte spille en takk-for-prisen-konsert under årets festival og med 50.000 kroner i prispenger begynte tankene om hva slags konsert det skulle bli, raskt å snurre rundt i hodet på Eikrem.

– Jeg hadde helt siden hørte «Psalm» i 2011 hatt et stort ønske om å spille med Jimmy Halperin. Jeg fant ei mailadresse og sendte han noen lydspor av musikken min. Etter å ha fått Halperins adresse sendte jeg cden også, der han blant annet blir takka på omslaget for inspirasjonen han har vært. Han likte tydeligvis det han hørte og takka ja til å spille sammen, sier en spent Eikrem.

Etter at avtalen var i boks har pianist Kjetil Jerve møtt Halperin i New York og spilt med han der, men Eikrem har fortsatt verken møtt eller spilt med et av de store forbildene sine.

– Vi skal møtes ei uke før festivalen i Oslo. Da blir det både øving, en tur til Athletic Sound i Halden for plateinnspilling og så skal vi være superklar for konserten på mandagen i Molde, sier en opprømt Eikrem.

Ekstra spesielt er det at Sollid spilte sammen med Halperin i bandet Line Up fra 1997 til 2005 og ga ut to cder.

– Jimmy er en mester, en virkelig improvisator og en alltid inspirerende samarbeidspartner, sier Sollid.

Så mye mer

Kristoffer Eikrem er en ung mann med mange jern i ilden. I tillegg til å være en usedvanlig lovende og original trompeter, er han også DJ rundt om på hippe klubber både i Oslo og andre steder der det blant handler om disco i ymse varianter. Dessuten booker han jobber og skriver søknader – i august skal han på turné med Kjetil Jerve og Halperin i Japan. I Molde blir det både Ivan Ave på Museet, hip hop/soul/funk med Mutual Intensions på Plassen om natta, men først og fremst møtet med Jimmy Halperin på mandagen.

Skulle Eikrem mot all formodning får fritidsproblemer, så skal du ikke se bort fra at du møter han utstyrt med kamera: han er nemlig en meget dyktig fotograf som har bidradd på flere platecover.

– Uansett så er jeg meg sjøl. Jeg skifter ikke stil, men tilpasser meg settingen på mitt vis, sier han med overbevisning.

Han gleder seg veldig til nok en Moldetur. Og når det gjelder Sollid så gleder han seg voldsomt til møtet mellom Eikrem og Halperin også. Trolig ser han også fram til å møte både datter, barnebarn og svigersønn i samme slengen. Svigersønnen heter nemlig Hans-Olav Solli og er festivalsjef!