Helge Lykkeslett (57) er desidert yngst i trimgruppa «Mjukoppspretten» og kalles for junioren. Det spøkes med at han omtrent er den eneste av trimmerne som ikke er «ansatt» i Nav. For det er ganske mange godt over pensjonsalderen som er ihuga trimmere i denne artige gutteklubben. Siden Lykkeslett begynte i 1988, har det kommet til tre «rekrutter» som fortsatt holder ut.
Vi møtte noen av de ivrigste i Mjukoppspretten på Kviltorp Camping i forrige uke. Da hadde gjengen nettopp kommet hjem fra en jubileumstur til Svalbard. Det må jo feires når ei så sprek trimgruppe runder 50 år. Tore Aarøe (77) forteller at eventyret startet opp i 1966 i et tilfluktsrom i den gamle Kviltorp-skolen – med takhøyde på 2,10 meter. De var en del av Sportsklubben Rival, men hadde ikke egen innendørshall den gangen. Så trimmerne søkte tilflukt i tilfluktsrommet. Trener Tore Aarøe var med fra begynnelsen, det samme var Per Knutseth.
Per er eldst
Per er snart 85 år gammel og eldst blant gutta i Mjukoppspretten. De to andre som var med fra den spreke begynnelse er campinggeneral Terje Nakken (72) og Vidar Berg (66), som bare var ungdommen da Mjukoppspretten så dagens lys.
– Vi var en salig blanding i begynnelsen, og er det vel fortsatt. Det var fotballspillere, skiløpere, trenere og trimmere. Det var Terje Nakken som fant på det fantastiske navnet Mjukoppspretten, sier Per Knutseth.
Junioren Lykkeslett har vært nede for telling bare en gang på nær tretti år, og da måtte det en «leiesoldat» fra Texas til, en med røtter i Molde.
Trimmerne har alltid hatt tradisjonell gymnastikk på menyen. Og kurvball, som er 0mdøpt til «blodball», fordi det har hatt en tendens til å gå litt hardt for seg. – Det har røket noen leddbånd og tenner opp gjennom årene, ler Terje Nakken.
Det startet som sagt på gamle Kviltorp skole, og i årenes løp har Mjukoppspretten forflyttet seg til Bergmo ungdomsskole, før de endte opp i gymsalen på Rivalhuset, der de nå holder til hver onsdag. Dette er hellige dager for trimmerne i Mjukoppspretten. Det skal stå ganske dårlig til før noen kaster inn håndkleet og melder avbud.
Tøy og bøy
– Vi har som regel en halvtime med gymøvelser som armhevinger, knebøy, noen løp hit og dit, samt litt bøy og tøy. Det er alltid høy intensitet og svettevått gulv. Etterpå det har vi alltid to lag som møtes i kurvball, de kulørte mot de hvite. Det er kurvball uten regler, på høyt nivå, gliser Helge Lykkeslett.
Oppmøtet ligger jevnt på rundt 15 godt voksne mannfolk, som har det minst like bra som plommen i egget. Fordi denne formen for gymleik er sunt for både kropp og sjel, som det understrekes. Gutta i Mjukoppspretten har ikke minst rikelig med god humor på lager, og historiene sitter alltid løst.
– Mjukoppspretten betyr svært mye. Denne trimgruppa har nok forebygget og forhindret mange besøk hos helsevesenet. Vi er gode kamerater som setter humor og trivsel i høysetet. Vi er aldri enige om regelverket. og det er svært vanskelig å få noen til å erkjenne tap, sier Terje Nakken, også kalt A-lagets førstekapteinen.
Tore Aarøe har vært trener fra første økt, han overgår Ferguson og Wenger til sammen. Terje Nakken er reservetrener med engelsk stil og disiplin.
– Det er en del øvelser som har forsvunnet i all stillhet med årene, ler Tore Aarøe, som har solgt musikk hos tidligere Dahl-hjørnet i 50 år. Han er i høyeste grad fortsatt med på notene.
– Det er nemlig slik at hvis man først kommer med i Mjukoppspretten, så er det livslangt medlemskap, sier Aarøe.
Bra for helsa
Eldstemann Per takker Mjukoppspretten for at han holder seg så godt.
– Jeg tror disse faste treningsøktene har svært mye å si for helsa. I tillegg har jeg vært heldig med helsa. Jeg har tenkt å fortsette ihvertfall til jeg blir 90 – hvis de andre holder ut så lenge, humrer 85-åringen.
Jubileumsturen til Svalbard i slutten av april ble en kjempesuksess. De var på villmarkssafari og på omvisning både her og der. De rakk til og med en jubileumsturnering i kurvball i Svalbardhallen.
– Det var solgt 2300 billetter, spøker Terje Nakken.
Per forteller at det var 19 barer og kafeer på en strekning på 500 meter i Longyearbyen. Han unner seg gjerne en cognac – godt for helsa, det også.