Jeg er for likestilling. Jeg mener at kvinner er like bra på alle områder som menn. Men når det gjelder sykdommer vil det alltid være en kjønnsforskjell. Damer vil aldri få prostatabesvær og menn sliter ikke med menstruasjonsproblemer. Men mannen kan ha problemer med overgangsalderen. Til partner.

For eksempel så tror jeg det er best at kvinner føder barna. Det ryktes at en gjennomsnittlig mann synes at papirkutt og blå negl kvalifiserer til sykemelding og langvarig trøst og at en influensa gir assosiasjoner om snarlig død. Tenk hvis mannen skulle stått for selve rugingen og fødsel. Hvordan ville da en mann taklet det? Ville hver familie endt opp med et barn? «Forsøkte det en gang, men aldri mer. For en smerte! Noe er faktisk verre enn liktorn!»

Jeg liker at kvinner har styring. De kan regjere over hjem, byer og land. Men på et kontinent sliter damene mer enn menn. Her snakker vi ikke om å ha kontroll på kontinentet. Vi snakker heller om mangel på kontroll. På området inkontinens.

Urinlekkasje er ikke noe kjekt. Det er mange som sliter med dette, i begge kjønn og i alle aldre. De fleste er kvinner som har født flere barn og problemet øker etter at overgangsalderen har slått til. Det er til stor sjenanse da det kan lukte, man må alltid ha et toalett i nærheten og mange har problemer med å være intim. Mange er redd for å tisse på seg og bare man ser et toalett så blir man intenst tissetrengt. Hvor enkelt er det å være sosial når man har det slik? I tillegg så er det ekkelt å snakke med andre om dette. Det er skambelagt og ikke et favorittemne i lunsjen.

Vi har ulike typer lekkasje. Noen lekker når en hoster, hopper, nyser og løfter. Dette skyldes at trykket i blæra blir høyere enn i urinrøret ved fysiske anstrengelser og dermed kommer det litt urin ut. Bare husk det gamle ordtaket om at man aldri vet hvor en gammel dame hopper, men som oftest er det til toalettet. En annen type er hastverkslekkasje der man får plutselig vannlatingstrang. Da er det blæra som ukontrollert trekker seg sammen og medfører lekkasje. Da må man som oftest springe mange ganger på do, både dag og natt. Andre har begge typer av lekkasje og da er det bare mer tristesse.

Så hva kan man gjøre for å få kontroll? Det er mange vannveier til Rom for å si det sånn. En har ulike løsninger for de ulike lekkasjetypene. Noen får hjelp av bekkenbunnstrening. Dette er kjedelig, men utrolig effektivt. En kan også drive med blæretrening ved å utsette det å gå på do slik at blæra blir vant til et større volum før man går på toalettet. Blæra er nemlig en muskel som kan trenes opp som andre muskler. Andre har god nytte av mekaniske hjelpemiddel for å sørge for at livskvaliteten bedres. Hos de som har en overaktiv blære, kan man også få hjelp av medikamenter for å slappe av blæra. Det er også greit å huske på at man kan få bind for både menn og kvinner på blå resept.

Noen ganger kommer man ikke utenom en operasjon og da er det godt at man har spesialister på sykehus som kan hjelpe. Gynekologen og urologen er rørleggerne innenfor medisinsk verden og de har ulike løsninger for å hjelpe til med inkontinensen.

Det er også flaut å snakke med fastlegen sin om lekkasje, men vet du hva? Bare gjør det! Jeg kjenner fastleger. De synes at det er kjekt å hjelpe og har god kunnskap om dette. De har ofte stilt seg spørsmålet: å blære eller ikke blære?

Men skal vi gi oss over når inkontinensen kommer? Nei, ikke gi etter. Få kontroll på kontinensen. Vi må ompa til vi dør!

Uansett, nok pisspreik. Ha en strålende dag!