Sceneskiftet var totalt. Fra mandagens påstander fra kommuneadvokat Kjetil Wedervang Mathiesen i Kristiansund ble dag to i retten dominert av pareringene fra Helse Midts advokat, regjeringsadvokat Erik Bratterud. Essensen i regjeringsadvokatens tankerekke var at Helse Midt-Norge sto på trygg grunn da de vedtok å plassere fellessjukehuset på Hjelset i stedet for på Frei.

Helse Midt kan bestemme. Det er Helse Midt-Norge som har beslutningskompetansen i tomtevalget. Det betyr at Helse Midt verken behøvde å lytte til hva daværende direktør Astrid Eidsvik eller Helse Møre og Romsdals styre mente. Heller ikke trengte Helse Midt å ringe Helsedepartementet for å spørre om lov til å velge tomt.

– Avgjørelsen er politisk. Vedtaket om plassering av sjukehuset faller utenfor forvaltningsloven, sa advokat Erik Bratterud.

Poenget for Helse Midt-advokaten var å nulle ut anklagene fra Kristiansund om at beslutningen om sjukehuset lagt til Hjelset burde bygge på hva Helse Møre og Romsdal mente, og til slutt skulle behandles og godkjennes av Helsedepartementet.

Avviste konspirasjonsteori. Advokat Bratterud avviste ethvert kapittel i Kristiansunds konspirasjonsteori om at maktmenneskene i Helse Midt hadde stukket hodene sammen med helseminister Bent Høie og rigget til sjukehussaka slik at den endte med Hjelset.

Vektlegging og skjønn. Mens Kristiansund åpningsdagen i retten hadde trukket fra fordelene ved å legge sjukehuset på Storbakken på Frei, viste Helse Midt-advokaten til at i sluttrapporten ble både Hjelset og Frei vurdert som akseptable og egnet seg til sjukehustomt. Når valget til slutt måtte tas, handlet det om vurderinger og skjønn; hva som skal veie tyngst. Og skjønn og vurderinger når samfunnsstruktur skal bestemmes, er det samme som politikk.

Skal dommerne eller politikerne bestemme? Regjeringsadvokat Bratterud pekte på at sjukehussaka reiser et viktig prinsipp: Skal avgjørelsen om hvor sjukehus, veger, toglinjer og kraftstasjoner skal bygges, ligge hos folkevalgte politikere – som regjeringen – eller skal makta for å ta beslutninger overføres til domstolene? Bratterud mente folkevalgt styring må gjelde. Med samme begrunnelse argumenterte han for at Kristiansunds anklager om at sjukehusvedtaket er fattet på gale premisser, ikke kan gjelde.

Regjeringsadvokaten gjorde det ellers klart: Fellessjukehus er klarert helt til topps, da Jonas Gahr Støre (Ap) var helseminister i 2013.

Alt like viktig? Denne dagen kom mye til å dreie seg om vurderinger, og hvordan direktørene og styrene i helseforetakene hadde vektlagt de ulike fordelene og ulempene med Hjelset og Frei. Det var Helse Møre og Romsdal som hadde laget idéfaserapporten, der alle sidene av sjukehusplasseringen skulle drøftes.

Svakheten med rapporten, som ble ferdig i november 2014, var at altfor mye ble beskrevet som om det var hipp som happ hvor et sjukehus ble plassert. Konsulentene i Holte Consulting kritiserte nettopp denne «utnullingen», og mente Helse Møre og Romsdal burde lagt vekt på å få fram hva som skilte Hjelset og Frei, enten det var ene eller andre vegen. Resultatet så vi i retten: Kristiansund la vekt på helikopterberedskapen, reisetida for folk på Smøla og utjevning av antall statlige arbeidsplasser, mens Helse Midt la vekt på å plassere sjukehuset på Hjelset, der 10.000 mennesker vil ha nysjukehuset som sitt nærmeste lokalsjukehus, enn om sjukehuset ble plassert på Frei.

Minst risiko med Molde. Kristiansunds advokat gikk Helse Midts styreleder Ola. H. Strand hardt på klinga og ville vite hva Strand la mest vekt på da han anbefalte Hjelset. Strands svar var at det største fagmiljøet er i Molde, og man kunne ikke ta risikoen på at Molde-miljøet smuldret opp. Derfor var det minst risiko i tidsrommet fra sjukehustomta ble bestemt til sjukehuset tas i bruk, ved å plassere det nærmest Molde. Strand la også vekt på at et sjukehus på Hjelset gjør det enklere å få til samarbeid med Ålesund sjukehus, for å unngå dobbeltfunksjoner. Valget av Hjelset gjør det enklere å få finansiert nysjukehuset.

Kristiansund-ordføreren. Ordfører Kjell Neergaard fra Kristiansund forklarte seg for første gang i retten. Han mener offshoreberedskapen ikke er tatt nok hensyn til, heller ikke at det ifølge en Sintefrapport var null forskjell mellom Hjelset og Frei når det gjeldt å rekruttere fagfolk.

Dagen i retten ble også brukt til å vise til dokumenter der det sto hvem som har snakket med hvem, og hvem som skal ha signalisert at Hjelset var best. Ola H. Strand ble forelagt hva Astrid Eidsvik har fortalt; at Daniel Haga ringte Strand som igjen fortalte at han hadde snakket med helseministeren og fått ok på å velge Hjelset. Strand avsannet i retten at en slik samtale med Bent Høie noen gang har funnet sted. For øvrig mener Strand det ikke er Helse Midts oppgave å sørge for utjevning av statlige arbeidsplasser mellom Molde og Kristiansund.

Hold møtene åpne! Et annet tema som ble heftig diskutert i tingretten var styremøter Helse Midt lukket for offentligheten. Seminarer eller orienteringsmøter, omtalte styreleder Ola H. Strand noen av møtene som. Fra Strand tiltrådte som styreleder i oktober 2014 og fram til 18. desember samme året ble det holdt 10 styremøter, har Sunnmørsposten talt opp. Sju av møtene ble lukket. Strand forklarte at tre av møtene var åpne styremøter, tre var informasjonsmøter i forbindelse med avgang og oppnevning av nye ledere – møter han etter regelverket mener å ha anledning til å holde lukket, mens noen var styreseminarer.

Åpenhet gir tillit. Uklarhetene rundt de lukka styremøtene er så stor at er det én ting Helse Midt-Norge bør ha med fra dagene i tingretten, er det at man ikke bør se med øyet som leter etter muligheter for å lukke møter, men bruke det andre øyet som ser etter enhver åpning til å praktisere meroffentlighet. Lukka styreseminarer må være historie. Begrunnelsen: Åpenhet innbyr til tillit, lukkethet utløser mistenksomhet.