Regjeringsadvokat Erik Bratterud ga tidligere direktør Astrid Eidsvik rett i én ting: At det helseforetaket ikke skal være regionutvikler - med ansvar for å balansere arbeidsmarkedet.

- Det er ikke vanskelig å være uenig med henne på dette punket, sa Bratterud da sjukehusrettssaka fortsatte i Inntrøndelag tingrett tirsdag.

Han tok opp dette ettersom Kristiansunds advokat brukte mye av sin innledning til å snakke om viktigheten av arbeidsplasser i regionen Nordmøre. Det dreier seg om 2000 arbeidsplasser på sjukehuset og enda 1000 tilknyttede arbeidsplasser.

- Ikke domstolene som avgjør tomtevalg

Mens Kristiansund kommune brukte mandagen til å argumentere for hvorfor fellessjukehuset burde vært bygget på Storlandet istedenfor Hjelset, innledet regjeringsadvokaten sin saksframstilling til å plassere tomtevalget utenfor domstolene.

– Valg av tomt er hjemlet i helseforetakets sjølstyre. Jeg kan ikke se at loven sier noe om at tomtevalg skal avgjøres av rettsapparatet. Det vil være å flytte slike avgjørelser fra demokratiske prosesser og over til rettssalen, sa regjeringsadvokaten.

– Hva går så vedtaket ut på? Jo, å bestemme hvor sjukehuset skal ligge. Det er ikke annerledes enn alle andre vedtak om lokalisering – om det er skoler, veger, Nav-kontor, flyplasser osv. Alt dette påvirker omgivelsene – for eksempel verdien av eiendommer. Men ingen får rettigheter eller forpliktelser når Helse Midt bestemmer hvor de vil lokalisere et nytt sykehus, sa Bratterud.

Bestrider valgløfter

Bratterud bestrider også at det har vært valgløfter som sier at et fellessjukehus skal ligge i Molde.

Her påstod Kristiansunds advokat at både Bent Høie og Erna Solberg i 2011 hadde lovet at Molde skulle få sitt sjukehus.

Kristiansunds advokat gjorde et stort poeng av dette mandag. Her ble det sagt av Bent Høie var inhabil på grunn av at han hadde lovet at Molde skulle få sjukehuset.

Lovnadene fra Høie og Solberg var imidlertid gjort i 2011. Vedtaket om fellessjukehus kom lenge etterpå - i desember 2012. Da valgløftene var gitt, forelå det vedtak i helseforetaket på at Molde skulle få nytt sjukehus til erstatning for et utslitt bygg på Lundavang.

- Å love Molde nytt sjukehus i 2011 er noe fundamentalt annet enn å love å legge ned sjukehuset i Kristiansund og plassere det i Molde, sa Bratterud.

Tvert imot sa Erna Solberg til Rbnett at hun ikke kunne ta stilling til tomtevalg før utredningene er ferdig og at Helseforetaket hadde vurdert dette.

- Det viktigste for meg er at helsefaglige og samfunnsfaglige hensyn ivaretas, sa Erna Solberg. Det samme ga Bent Høie uttrykk for i intervjuer, sa Erik Bratterud.

Gyldig vedtak om fellessjukehus

Mandag ble det reist tvil om at vedtaket om ett felles sjukehus var gyldig forankret.

Da Jonas Gahr Støre var helseminister, sto det i den årlige meldingen fra helseforetaket at man la til grunn ett sjukehus. Da Gahr Støre tok denne meldingen  til etterretning uten merknader, var ett sjukehus dermed forankret i foretaksmøtet.

- Langt fra ignorert

Han tok også for seg dokumenter som viste at prosessen har vært betegnet som god underveis - og ikke "pill råtten" slik den ble beskrevet fra Kristiansund.

Bratterud gikk deretter gjennom dokumentasjon av hvordan offshoreberedskap og sårbarhet i vegnettet er ivaretatt av prosessen, blant annet gjennom en undersøkelse av Nor Consult.

- Det ble påstått at disse tingene var ignorert, men det er feil. Problematikken er i høyeste grad undersøkt, sa Bratterud.

Ikke til Ålesund

Regjeringsadvokaten bestred også påstandene fra saksøkeren om at store deler av Molde-regionen ville tilhøre Ålesund sjukehus.

– Kristiansund mente at mange i Molde-regionen ville bruke Ålesund sjukehus når et nytt fellessjukehus for Nordmøre og Romsdal bygges. Men dette ligger ikke i Helseforetakets planer. I så fall måtte Ålesund sjukehus også bygges ut for å ta seg av disse nye pasientene.

Stusset over konklusjonen til Eidsvik

Konsekvensutredningen som Astrid Eidsvik sto bak, ble også gjennomgått av regjeringsadvokaten. Han stusset over konklusjonen om at begge lokaliseringene ble framstilt som likeverdige.

- Ut fra dokumentasjonen i idefaserapporen kan det virke som om Opdøl kommer bedre ut enn Storbakken, sa Bratterud.

Bratterud viste også til kvalitetssikringen som Holte Consulting hadde gjennomført etter idefaserapporen. Selskapet kritiserte arbeidet som var gjort av Eidsvik-administrasjonen i ide-fasen og som prøvde å nulle ut alle forskjeller. Holte Consulting mente det var forskjeller mellom alternativene, og at administrasjonen ikke hadde klart å prioritere.

- Svært grundig

De anbefalte helseforetaket om å foreta tomtevalget på bakgrunn av ide-faserapporten.

Dette står i kontrast til Kristiansunds påstand om at saken ikke er godt nok belyst.

- Det har, slik vi ser det, vært en særdeles grundig saksbehandling - blant annet ved hjelp av eksterne fagmiljø. Hvis det skulle være slik at dette var en styrt prosess, måtte helseforetaket også ha styrt disse eksterne fagmiljøene.

- Sammenligner epler og pærer

Kristiansund snakket mandag om "den gylne timen" og mente at flere pasienter ville komme seg raskere til sjukehus om det lå på Storbakken.

Dette ble blankt tilbakevist av Bratterud som mente at Kristiansund sammenlignet epler og pærer. Han mente også at det var viktigere å telle personer og ikke prosent.

- Pasientgrunnlaget er ulikt når Kristiansund sammenligner tallene. Med unntak av tidsintervallet 10-15 minutter, scorer Hjelset i realiteten best på alt. Men Kristiansund har rett i at Hjelset vil gjøre at noen få - på Smøla - ikke vil rekke å komme seg til sjukehus med bil i løpet av 150 minutter.

Av og på med TV

TV-kameraene måte skrus av da regjeringsadvokaten snakket om avskjedigelsen av direktør Trond Michael Andersen. Det bestemte dommeren. Hun sa også at det kunne bli aktuelt å slå av kamera under vitneforklainger dersom disse ba om det.

Mange spørsmål

Bratterud listet innledningsvis opp ting han skal svare på i løpet av dagen.

Nøkkelspørsmålene som skal besvares:

  • Hvem har fattet vedtaket?

  • Hva går vedtaket ut på?

Han har listet opp følgende problemstillinger:

  • Er vedtaket basert på utenforliggende hensyn?

  • Er vedtaket basert på vilkårlig avveining av hensyn?

  • Er vedtaket basert på «myndighetsmisbruk»?

Når det gjelder mulige feil i saksbehandlingen lister Bratterud disse spørsmålene:

  • Er saken godt nok opplyst?

  • Er saksbehandlingstiden for kort?

  • Er det mangøler ved drøftelsene i styremøtene og foretaksmøtet?

  • Var Høie, Strand, Haga, Vanvik eller Stette inhabile?

  • Er det mangler ved vedtakets begrunnelse?

  • Er saksbehandlingen uforsvarlig?

  • Er det feil ved faktum som ligger til grunn for vedtaket - nemlig at forutsetningen om at det er fattet vedtak om ett felles sjukehus

Saka oppdateres.

--

Takk for at du abonnerer på Romsdals Budstikke!