Det sier fylkestingsrepresentant Peder Gjerstad (H) fra Rauma. Han er medlem i Unge Høyres skoleutvalg og sier han er skremt av Molde-rektor Oddgeir Overås aversjon mot karakterer.
Rektor: – Faglærer bør ikke gi karakter
– Karakterer er i dag det aller, aller største insentivet for å legge ned tid og arbeid i skolen. Hvis Norge ikke skal miste hele sin konkurransekraft i framtida, er vi avhengige av at skolen gjør det den skal; legge til rette for at elevene lærer mest mulig. De som tror at de fleste elevene motiveres av en indre motivasjon og læringslyst trenger en aldri så liten realitetsorientering, sier Gjerstad.
Dobbeltrolle
I Romsdals Budstikke tirsdag tok rektoren ved Molde videregående skole til orde for at faglærere bør fritas karakterkravet. For å unngå det han mener er en uheldig dobbeltrolle – som både veileder og dommer. Han mener også at en karakterfri skole bør vurderes. Dette er synspunkt møter kraftig motbør fra Gjerstad og Unge Høyre.
– Må være tydelig
– Det er klart det ikke er spesielt behagelig verken å sette karakterer eller å få karakterene. Det er derimot ganske nyttig å få tilbakemelding på hvilke fag man skal bruke mer tid på, og trenger ekstra hjelp og oppfølging i. En av de viktigste faktorene for elevenes læring er at de får gode og tydelige tilbakemeldinger. Det er lite annen vurdering som er så tydelig som en tallkarakter, sier Gjerstad. Han poengterer at de som går på videregående skole gjør det for å kvalifisere seg til høgere utdanning eller fagbrev.
Takler rollen
– At lærere både skal veilede og vurdere elevene er på ingen måte en umulig dobbeltrolle, slik Overå hevder. Det er en helt naturlig del av en lærers hverdag. Lærerne tar fem års utdannelse eller mer for å bli gode på blant annet dette. Da må vi også ha tillit til at de takler den rollen, sier han. Og mener det nettopp er faglærerne som har godt grunnlag for å vite hva elevene skal ha lært, og hva man skal vektlegge i vurderingen.
– I debatten rundt anonym retting ble nettopp underveisevaluering og tilbakemelding løftet fram som noe av det viktigste i læringsprosessen. Det er merkelig at Overå plutselig går i motsatt retning, sier Gjerstad.
Hoderystende
Han er hoderystende til at andre ting enn karakterer skal danne grunnlaget for opptak til høgere utdanning.
– Det foreslås intervju og søknadsbrev. Med langt over 130.000 søknader til høgere utdanning som skal vurderes til de ulike studiene, høres dette ut som det reine lottospillet i mine ører, sier Gjerstad.