– Skal Aukra inn i en ny kommune, er det helt naturlig å se mot Molde, mener Ingebjørg Nergaard (H).

– Vi må se mot Molde og andre nabokommuner i en større regionskommune. For meg er dette et helt naturlig retningsvalg, mener Amalie Sandøy (H).

I mindretall

De er to av de yngste representantene i kommunestyret i Aukra. Og begge er i opposisjon til flertallet, som vraker en større kommune på Romsdalshalvøya.

– Hva synes dere om det store flertallet som ikke vil ha en storkommune?

– De er naive og defensive på vegne av Aukras framtid. Aukra/Midsund oppfyller ikke kravene til mål i reformarbeidet. Det mest demokratiske er at alle alternativ utredes. At det allerede på dette stadiet forsøkes å favorisere eller blokkere enkelte alternativ fra kommunestyrets side er både udemokratisk og trist, mener Sandøy.

– Å ikke utrede et alternativ med flere ROR-kommuner er å føre velgerne bak lyset. Innbyggerne må få vite hva dette innebærer. Det er vanskelig å velge når man ikke vet hva det er å velge mellom, mener Nergaard.

Pendling

– Aukra har 84,5 prosent arbeidsplassdekning, det vil si færre arbeidsplasser enn det er arbeidstakere bosatt i kommunen. Molde har 127 prosent. I 2014 var det 748 av Aukras innbyggere som pendlet ut av kommunen, 468 av dem har sitt arbeid i Molde. Dit er det naturlig å søke når vi skal ha jobb, sier Ingebjørg.

– Men er det argumenter gode nok for å bli med i et større fellesskap?

– Det er i alle fall viktig at vi får eierskap til en eventuelt ny kommune, og da må vi aktivt inn i forhandlingene. Og hva er viktigst for Aukra i slike forhandlinger? Er det fastlandsforbindelse? Er det hvor ulike enheter skal plasseres? Er det eiendomsskatten?, undres Nergaard.

– Det er mange kvaliteter vi ikke ønsker å miste om vi blir en del av en større kommune. Men vi unngår en rekke interkommunale samarbeid, mange med egne styrer som er en svekkelse for lokaldemokratiet. Og dagens grenser er kunstige skiller om vi ser på hva som er bo- og arbeidsmønsteret, mener Sandøy.

– Hvor viktig er fastlandsforbindelse for Aukra?

– Den er svært viktig, det vil også gjøre det mer attraktivt å drive næringsvirksomhet. Men Aukra alene er for liten til å stå som garantist for låneopptakene, mener Sandøy, som er fra Gossen.

– Dette er ei reform for mange tiår. Hvordan kan ungdommen engasjere seg?

– Ungdomsrådet er aktivt. Men det er vanskelig å sette seg inn i noe som er vanskelig, ikke tilstrekkelig opplyst og som har mange usikkerhetsmomenter, mener Nergaard.

– Noen er veldig engasjert. Men det er ei utfordring å bringe debatten til dem som ikke er det. Det er denne generasjonen som skal leve med konsekvensene av kommunereformen. Å gjøre faktagrunnlaget mer tilgjengelig og forståelig er en god start, tror Sandøy, som hadde en egen kjærlighetserklæring til fordel for storkommune da kommunestyret hadde debatten.

– Julsundet er sjelden nevnt. Hvor står folket på fastlandet i denne debatten?

– Jeg tror de er mer positiv til storkommune, mye fordi de allerede har nær tilknytning til Molde. Noen jobber på Gossen, men de fleste pendler til Molde. Og det er i byen eller i Søre Fræna mange har sine fritidsaktiviteter, sier Nergaard,

– Vi ser at deler av Sandøy vil til Aukra. Nå tror jeg ikke innbyggerne i Julsundet vil vrake Aukra til fordel for Molde, uansett utfall av kommunereformen. Men det er mange som mener at prosjekt på Gossen ofte har førsteprioritet. De fikk en flott skole, ved Julsundet skole skjer undervisning fortsatt i provisoriske klasserom i brakker. Og samfunnshus og kirke har vi i gymsalen. Vi er tålmodige, og snart kommer heldigvis ny skole, sier Nergaard.