Nå går rektoren ved regionens største videregående skole til frontalangrep på tallkarakterene.

Like etter at Norsk studentorganisasjon og Elevorganisasjonen har gått ut og tatt til orde for å fjerne karakterjaget på videregående skole ved at karakterer skal tele mindre ved opptak til høgere utdanning, så kommer Molderektoren på banen med en ny brannfakkel. Han mener faglærere må slippe å sette karakterer på egne elever. Og – han mener en karakterløs skole bør vurderes.

Tester det ut

Allerede til høsten er han i gang med et prøveprosjekt.

Skoleåret 16/17 skal noen lærere ved Molde videregående iverksette forsøk med karakterfri vurdering gjennom skoleåret i noen utvalgte fag.

– Det er to lærere som deltar. Foreløpig er det altså slik at det kreves at faglærerne må gjøre enkeltvedtak og sette standpunktkarakter på egne elever på slutten av skoleåret, men vi tror likevel at skolehverdagen for både elever og lærere vil bli bedre med karakterfri evaluering gjennom skoleåret. Uansett vil det bli nyttig å høste erfaringer med at karakterer er fraværende i det daglige læringsarbeidet, og så er håpet at vi en dag kan komme dit at læreren helt kan bli fritatt fra å sette karakterer på egne elever, sier Molde-rektoren.

– Umulig dobbeltrolle

Overå mener faglærerens karaktersetting gjør det vanskeligere å skape gode relasjoner mellom elever og lærer, noe han ser som en forutsetning for å skape et godt læringsmiljø.

– I dag skal læreren på den ene siden være en god veileder for elevene og være oppriktig glad og interessert i dem, mens de på den andre siden skal være dommer og fatte enkeltvedtak etter forvaltningsloven ved karaktersetting. Dette er en dobbeltrolle som er umulig å håndtere. Og hva med habiliteten til læreren som fatter dette vedtaket? spør Overå.

Han mener lærere og elever må spille på samme lag i klasserommet. Men stiller spørsmål ved om det er mulig når elevene vet at lærerne skal sette karakterer som kan ha stor betydning for deres videre karriere.

Færre «flinke piker»

Overå mener også at både lærerne og elevene må bruke altfor mye tid på vurderingsarbeidet.

– Tenk om den tida lærerne brukte på vurderingsarbeidet kunne brukes til å forberede god undervisning for elevene? Tenk om vi kunne ha byttet ut et prøve-, test- og karakterregime i norsk skole med et system hvor læringsiver, entusiasme, studieglede og læringslyst var fokuset, sier Molde-rektoren. Han tror både lærerfrafall og elevfrafall kunne vært unngått. Og han tror man kunne fått færre såkalte «flinke piker».

– Når man hele tida skal prestere til karakteren 6, så blir ikke nødvendigvis en psykiske helsa noe bedre, sier han.

Vil ut av båsene

Overå mener tallkarakterene på ungdomsskolen og i videregående skole fratar elevene læringsiveren de har når de starter på skolen. Og han mener det snart må gjøres noe med det.

– Jeg vil sette inn læringslyststøtet. Jeg vil at elevene skal møte godt forberedt og spørrende til alle timer og får svar på sine spørsmål av lærere, medelever eller på andre måter. Men ikke for å bli evaluert eller få en karakter som plasserer dem i en av karakterskalaens seks båser, men for å reflektere over svarene og deretter stille nye spørsmål for å lære mer, sier han.

Overå mener elevene da vil kunne få en djupere forståelse for faget. I dag mener han skolen preges av det overflatiske.

– Det illustreres med elevreaksjoner av typen «Hva var det læreren skrev på tavla?», «Kommer dette på prøven?», «Er dette viktig?», sier han.

– Bør ikke elevene få karakter for å forstå hvor de står?

– Evaluering er viktigere. I dag ser elevene bare på karakteren og gir blaffen i det som står skrevet. ved siden av. Da får de ikke med seg de gode rådene som gis.

– Men hvordan skal elevene vurderes hvis ikke faglærerne skal sette karakterer?

– Det bør være mulig å ha en evalueringsperiode på slutten av opplæringsløpet der skoleeier administrerer dette slik at faglærer ikke er involvert i karaktersettingen. I noen fag kan det være eksamen som nå, mens i andre fag kan produkt utarbeidet gjennom året bli vurdert og danne grunnlag for karaktersettingen, sier Overå.

– Uten karakterer, hvordan skal man vurdere hvem som kommer inn på høgere utdanning?

– Nylig foreslo Elevorganisasjonen, Norsk Studentorganisasjon og Sosialistisk Ungdom hvordan et alternativt system kan være med søknadsbrev, opptaksprøver og intervju som bærende element, sier Overå.