De ti kommunene i vår region jobber på spreng med kommunereformen. Seks vil ha rådgivende folkeavstemning, fire velger innbyggerundersøkelse før endelig vedtak i juni.
Fire av kommunene har så langt valgt tre alternativ de jobber videre med, fire kommuner har ført opp to alternativ, mens Molde og Sandøy har satt opp ett mål det jobbes mot.Vi har snakket med politikere og velgere i de ti kommunene. Inntrykket er at det fremdeles er mye usikkerhet. Mange hilser reformen velkommen og synes det er helt nødvendig å rydde opp i kommunegrensene, som ble skapt i en helt annen tid enn den vi lever i nå, både når det gjelder arbeidsmarked og ikke minst kommunikasjoner.
Stor og sterk?
– Vi har et mål om å skape en robust kommune på Romsdalshalvøya, der flest mulig er med. Vi er også åpne for å ta med Rauma og Vestnes, dersom dette skulle bli aktuelt. Arbeiderpartiet er innstilt på å delta aktivt for å få gjennomført reformen, men vi må prøve å unngå tvang, sier varaordfører Sidsel Rykhus (Ap) i Molde til Romsdals Budstikke..
Også i den minste kommunen i Romsdal er man innstilt på å få til større enheter, men Sandøy vender nasen mot Sunnmøre.
Krav og forventninger
– Vi vil inn i en større regionkommune. Det blir stilt stadig nye og strengere krav til best mulig tjenester til befolkningen, da står vi sterkere sammen med andre, sier ordfører Oddvar Myklebust (Ap) i Sandøy.
Her pågår det en heftig debatt om hvor de tre øysamfunnene med sterkest tilknytning til Romsdal skal tilhøre.
Sentralisering
Det er også mange som er skeptisk til kommunereformen, ikke minst tempoet det er lagt opp til. Her finner vi folk som frykter at Sanners mål er en storstilt sentralisering, der dagens utkantkommuner blir enda mer utkant, ribbet for oppgaver og kompetansearbeidsplasser.
I Vestnes kommunestyre var Skafti Helgason (SV) talsmann for dette synet, men fikk ingen støtte.
I Aukra er det stemning for å gå sammen med Midsund dersom det blir fast forbindelse over Kjerringsundet. Viss ikke, er det mange som mener Aukra vil klare seg bra aleine.
Ordfører Knut Sjømæling (Sp) i Gjemnes opplever reformen som krevende, akkurat det er han ikke alene om. Hans sterkeste innvending er at det går for fort.
Usikkerhet
Hvordan omlegging av inntektssystemet vil slå ut for små kommuner skaper også usikkerhet.
I ukene framover blir det uvanlig stor møteaktivitet. Sonderinger og arbeidet med intensjonsavtaler tar mye tid. Noen er godt i gang, andre står i startgropa.
Samtidig får kommunereformen en sentral plass når kommunestyrene møtes, de vil til enhver tid bli orientert om utviklinga.
Stadige endringer
Da dagens kommunestruktur ble fastlagt for over 50 år siden, ble antallet kommuner i fylket vårt nesten halvert, samtidig som det ble trukket nye grenser mange steder. Ordfører Odd Helge Gangstad (Sp) i Midsund ble født i Vatne kommune, som da var nabokommunen til Sør-Aukra kommune. Som ung gutt ble han midsunding.
Forandring av kommunegrenser har det vært hele tida siden formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Bare én kommune i fylket har de samme grensene i dag som for 178 år siden, det er Norddal.
Kommuner kan splittes
Når det nå skal lages nye grenser, er det noen som tar til orde for å splitte dagens kommuner. I Rauma blir det i litt alvor spøkt med at kommunen kan bli delt i tre, i Sandøy ønsker romsdalingene på øyene i nord å koples til Aukra.
I Norddal kommune er det bygdesamfunn som ønsker seg til Stranda.
I Gjemnes kan ordfører Knut Sjømæling (Sp) fortelle at følelsene etter kommunereformen på 60-tallet fremdeles ikke har lagt seg hos enkelte.
– Kommunegrenser går både på følelser og geografi. Det er harde fronter, men samtidig god stemning i kommunestyret i Gjemnes, sier Knut Sjømæling.
Også i Fræna går debatten friskt. Gruppeleder for KrF og tidligere ordfører Kjell Lode håper at kommunene på Romsdalshalvøya kan gå sammen.
Han er samtidig opptatt av at man ikke må lukke døra for andre modeller for tidlig.
