TIRSDAG 2. FEBRUAR: Smak på ordet kommunereform. Enda en massiv reform. Kanskje ikke spesielt pirrende. Men du verden som det engasjerer. Det handler om følelser og identitet. Det handler om tilhørighet og stolthet – om økonomi, arbeidsplasser og tjenestetilbud.

Det handler egentlig om uendelig mye. Og det er totalt uoversiktlig akkurat nå. Ei ny kommuneframtid er rett rundt hjørnet. Politikerne svetter og river seg i håret. De har det supertravelt.

Så er det rådgivende folkeavstemninger. Alt dette skjer i løpet av de neste tre månedene. Hvem skal slå seg sammen med hvem?

Romsdals Budstikke la tirsdag ut på en reformreise der målet var å intervjue helt vanlige innbyggere i de ti kommunene som utgjør dekningsområdet vårt. Ikke politikere, men mannen i gata.

Vi kom utmattet tilbake til Molde 52 timer seinere, etter å ha gjort 19 intervju og fått totalt 40 personer i tale i alle kommunene.

Svært mange er engasjert i kommunereformen og har sterke meninger om hva som er best for sin kommune. Mens noen tar det mer piano og lar reform være reform. Vi starter vår rundreise i Romsdals hovedstad.

Kl. 08.30 Kneippen, Molde

Bjørn M. Svendsen (69) tar seg en kaffekopp på Kneippen. Det er mørkt, kaldt og vått ute. På andre siden av bordet sitter kaffevenninna Målfrid Rød (62), egentlig fra Gjemnes, men bosatt i Molde. Hennes søster Astrid Holm er kommet fra vår kjære naboby Kristiansund. Hun har med seg koffert og skal bo på Alexandra natt til torsdag, så drar søstrene til Alicante.

– Jeg mener at Molde og Gjemnes bør søke sammen. De fleste i Gjemnes søker til Molde, og det er mange derfra som jobber her, sier Målfrid.

– For meg betyr ikke kommunereformen så mye. De får styre på. Jeg er ikke begeistret for politikk. Molde må fortsette å være Molde. Fræna passer bedre sammen med Eide, mener «moldegutten» Bjørn M. Svendsen, pensjonert kokk.

– Jeg tror at jo større kommunene blir, jo vanskeligere kan det bli å få hjelp. Det blir større forhold og dårligere oversikt, mener Astrid fra Kristiansund.

Storgata, Molde:

Vi forlater Kneippen og ønsker god tur til Alicante. Utenfor apoteket i Storgata treffer vi på Bjørn Vidar Danielsen (28) fra Elnesvågen. Han kjører ut post og pakker for Bring. Vi lurer på hva han ser for seg for Fræna.

– Jeg tror ikke noe på Eide og Fræna. Det går ikke, det. Man kan ikke slå sammen en nordmørskommune og en romsdalskommune. Eide passer best sammen med Gjemnes. Fræna greier seg alene. Jeg er stolt fræning og vil ha Fræna-navnet videre, sier Bjørn Vidar.

Noen hundre meter lenger vest, utenfor Alexandra, treffer vi på kollegene Anders Nyland (19) og Thomas Lillevik (25), som bygger helsestudio. De jobber for Røberg Bygg. Begge er fra Molde. De tar ikke helt av når de hører ordet kommunereform.

– Jeg er fra Molde og Molde vil fortsatt være Molde uansett hva de bestemmer seg for. Vi er en stor nok kommune til å bestå som nå, sier Anders.

– Kommunereformen har jeg knapt nok fått med meg. Null interesse. Ikke viktig for meg overhodet, sier Thomas Lillevik.

John Rottem haster forbi. Han skal på kick-off for det nye fellessjukehuset. Han jobber i helseforetaket.

– Jeg tror på en storkommune. Jeg tenker helhetlig for hele distriktet. Sammen er vi sterkere. Molde er det naturlige kommunesentrum. De yngre må ha mye å si i utformingen av en ny storkommune, for det er de som er framtida, understreker Rottem.

Kl. 09.30 Mordalsvågen: Vi kjører til Mordalsvågen. Det lysner. På ferja treffer vi Asbjørn Bjørnerem (65) fra Midøya, bosatt i Midsund sentrum. Han har vært plastbåtbygger i 40 år, men er nå uføretrygdet. Lettmatros Øyvind Oterhals Opstad (24) er billettør. Han er også nevøen til Asbjørn Bjørnerem. Vi vil vite hva de tror er best for lille Midsund nå i disse reformtider.

– Midsund er altfor liten til å klare seg sjøl. Vi er for små også sammen med Aukra, selv om gossingene har fryktelig mye penger. Jeg heller mer og mer i retning av en storkommune. Romsdalshalvøya er ingen dum ide. Faren er at vi blir en utkant som fort kan bli «glemt», sier Asbjørn Bjørnerem.

– Vi er ei øy uansett hvem vi hører sammen med. For meg er skole, helse og omsorg viktige saker, og ikke minst Møreaksen. Jeg håper jeg får oppleve brua over til Julsundet.

Nevøen med billettmaskina foretrekker Midsund og Aukra.

– Vi er samme folket. Vi er kystkommuner og naboer. Aukra har pengene, det skader selvsagt ikke. Slår vi oss sammen med Molde forsvinner nok mye av våre bidrag inn dit. Jeg synes at Aukra og Midsund bør danne Julsundet kommune, sier 24-åringen, som er bosatt på Orset på Otrøya.

– Jeg er egentlig fra Eide, men foreldrene mine kommer fra Orset. Et fint sted å bo, men det er lite som skjer, konkluderer Øyvind Oterhals Opstad.

I ferjekiosken treffer vi Ann Elise Orseth. Hun lager tacobaguetter. Ann Elise er bosatt på Sør-Heggdal. På solsida, som hun kaller det.

– Det jeg er redd for hvis vi slår oss sammen med Molde, er at vi mister tjenestetilbud. Altså sentralisering. Men hva er alternativet? Midsund må bli en del av noe større. Og det er ingen tvil om at Molde er byen vår. Samtidig har vi jo våre gode naboer Aukra. Men da tar vel Bernhard hele kaka, skratter Ann Elise.

Vi tar Midsund-ferja tur/retur i ett jafs, for å kjøpe oss litt tid på Gossen, før neste ferje går videre fra Småge til Finnøya. Men først Hollingsholm-Aukra.

KL 11.00 Gossen: Cirka klokka 11 går vi inn på Gossen konditori. Her er det andre boller. Vi setter oss ned med en fast kaffegjeng. Kaffegjenger mener ofte mye. Vi kjøper kaffe og baguett, men har også kommunereform på menyen.

Søkkrike Aukra trenger vel strengt talt ikke å slå seg sammen med noen, men de vi sitter med rundt bordet understreker at det ikke føles som de har vunnet i Lotto.

– Vi har det fole godt i Aukra kommune, men det føles ikke ekstraordinært. Vi vasser liksom ikke i rikdom og luksus, mens alle våre naboer sliter med å få endene til å møtes. Folket i Aukra merker nok ikke så veldig mye til de enorme inntektene kommunen får fra Ormen Lange, sier Rolf Iversen.

Han og Gunnar Eikrem kan godt tenke seg å inkludere Midsund. Karen Berg, også. De viser til at Aukra og Midsund var samme kommune for mange herrens år siden. Men Møreaksen er alfa og omega, understrekes det.

– Aukra og Midsund sammen med Orten, Sandøya og Ona. Der har vi den nye kommunen. Folket på småøyene vil fortsette å være romsdalinger. De hører til i en ny øykommune. Molde er vi litt redd for å slå oss sammen med. For da blir vi enda mer en utkant, som risikerer å miste viktige sørvistilbud til Molde, mener Karen Berg.

Flere av pensjonistene rundt bordet stiller spørsmål ved hele reformen, og er redd at den vil koste mer enn den vil smake. De mener at det har vært veldig mange store og tungrodde reformer i Norge de siste tiårene.

Kl. 12.00 Rindarøya: Vi kjører til idylliske Rindarøya. Holmer og skjær, kysten er klar. Klokka har passert 12. Ferja fra Småge går klokka 13.40.

Målet nå er å høre hva folk hos laksegiganten Vikenco mener om Aukras vegvalg i kommunereformen. Her slaktes og foredles laks, som deretter eksporteres til store deler av verden.

I fjor omsatte Vikenco for rundt en milliard kroner. Fisk er fett. Ikke rart det er glade lakser vi treffer på kontoret og i lakseslakteriet. Vi skal imidlertid snakke kommunereform, ikke laks. Produksjonssjef Egil Husøy har en plan for Aukra.

– Slå sammen Aukra, Midsund og Vestnes. Betingelsen er at Møreaksen kommer, hvilket den gjør. Vi er tre veldig like kommuner tuftet på verft, fiskeri og jordbruk. Vi har alltid samarbeidet på mange fronter. Vestnes, Aukra og Midsund blir en robust kommune med mye framtidsrettet næringsliv, mener Egil Husøy, opprinnelig fra Ona.

Han vil vise oss lakseeventyret i etasjen under. Vi får på oss sandaler først, så er det omkledning til kjeledress og på med lue. Etterpå går vi ned ei bratt trapp, muligens ei laksetrapp. Så får vi lånt støvler, deretter må vi gå over en støvlevasker. Her er det ingen slurv med hygienen. Vi må vaske og desinfisere hendene. Etter det får vi lov til å gå inn i produksjonen.

Laksen kommer levende inn, men så er det brått slutt. Den blir slaktet, filetert og lagt på is, før den skal ut på sin siste reise til alt fra USA og Japan til Australia og Singapore.

Anne Grete Olsen er formann på lakteslakteriet. Hun slakter en virkelig stor storkommune. Hun ser på øyriket som en naturlig nykommune. Olsen var vararepresentant for Ap i Aukra kommunestyre sist periode.

– Jeg mener kommunereformen er nødvendig. For Aukra sin del tror jeg Midsund er en helt naturlig partner. Jeg tror at det er mange midsundinger som har lyst til å bli sammen med Aukra. Videre tror jeg Sandøy, Ona og Orten må bli med. Det er helt naturlig. Vi er øyriket og hører sammen i en ny kommune. Aukra får dele litt av velstanden. Jeg tror det blir veldig bra, ikke minst for kulturlivet, sier Anne Grete Olsen, som sjefer over en haug med mannfolk på slakteriet.

– Det liker jeg, he he!

Vi avslutter med en smaksprøve av nydelig røykalaks i kantina, før vi kjører tilbake til Småge. Nå skifter vi også rederi, fra Fjord 1 til Torghatten Nord.

Den lille, rare ferja «Kvaløy» legger til kai, og vi tøffer i retning Orten og Finnøya. Nå er vi på veg inn i et område der kommunereformen skaper bølger. Det koker visstnok i Sandøy kommune. Småøyene nærmest Romsdal vil forbli i Romsdal, mens folk flest på Harøya visstnok dras mot Sunnmøre.

Kl. 15.15 Sandøya: Vi parkerer bilen på Finnøya og løper inn på ferja igjen for å bli med over til Sandøya. Der går vi i land sammen med Ann Oddny Nautnes (69), pensjonist bosatt på Gossen, men opprinnelig fra Sandøya og har hytte her på øya.

Vi går også i land sammen med Bodhild Sandøy (67), som pussig nok kommer fra Gossen, men er bosatt på Sandøya. Altså helt motsatt.

– Vi synes ikke de skal dele opp Sandøy kommune. Før hørte Sandøy kommune til Aukra, vi har alltid vært romsdalinger. Vi har ikke noe imot Sunnmøre, men det er naturlig at vi fortsatt hører til Romsdal, mener Ann Oddny og Bodhild.

De understreker at det er Molde som er byen for folk på småøyene.

– Alle fra Ona, Småge og Sandøya vil søke innover mot Aukra. Mot Molde og Romsdal. Men det er mer delt på Harøya, der mange vil søke seg mot Sunnmøre. Haram og Ålesund. Så reformen er ikke lett å enes om her ute på øyene, sier de.

Det kan Peggy Nilsen (45) skrive under på. Hun er bosatt på Orten, og vil absolutt ikke bli «sunnmøring».

Peggy driver L/L Sandøy handelslag, som må være en av de aller minste dagligvareforretningene langs hele kysten. Her er det også post i butikk, en mikroskopisk bibliotekfilial, og salg av bensin og diesel, mye til båtfolk om sommeren.

– Vi holder åpent seks dager i uken og omsatte for 2,2 millioner i fjor. Det er ikke verst på ei øy med litt over 30 innbyggere. Heldigvis er det mange som har hytte på Sandøya, sier Peggy.

Hun melder om høg temperatur og kraftige bølger rundt kommunereformen i ytre.

– Reformen setter i sving kraftige følelser og skaper store diskusjoner her ute. Det er sterke krefter på Harøya som vil ha Sandøy kommune over til Sunnmøre. Våre meninger blir på en måte kneblet. Alle på småøyene vil søke sammen med Aukra, Midsund og eventuelt Molde. Jeg har vært romsdaling hele mitt liv, og det akter jeg å fortsette med. Underskriftslistene viser at vi står sammen om dette på Orten, Ona og Sandøya. Personlig ønsker jeg meg en sammenslåing med Midsund og Aukra, sier Peggy Nilsen.

Hun ønsker ikke å splitte Sandøy kommune, men tror det blir vanskelig å unngå det.

– For oss handler dette om Romsdal eller Sunnmøre. Vi er midt i skjæringspunktet. Kommuneledelsen vil ikke høre på oss som hører til Romsdal og ikke vil ha noen endring på det, mener Peggy Nilsen.

Kl. 16.15 Finnøy: Etter 50 minutter på Sandøya tar vi ferja tilbake til Finnøy, hvor vi starter på vår videre ferd.

Men vi får ikke start. Bilens batteri trenger også en reform, åpenbart. Nils Erling Finnøy fra Finnøy Gear og Propeller kommer til som en reddende engel med sin brummende Mercedes sportsbil. Han har startkabler og vi er i gang igjen.

Kl. 19.00 Harøya: Vi legger inn ei overnatting på Harøya, hvor stikkordet fortsatt er strømtrøbbel. Orkanen Tor har nemlig trøblet til strømleveransen til hytta vi skal bo på. Det er så vidt det gløder i lyspærene og tv-en virker ikke.

Ikke nettet heller. Arsenal-Southampton kan ryke. Fullstendig krise, så vi tilkaller Sandøy Energi.

Først kommer Magnus Tennfjord, så elektriker Morten Håheim, bosatt på Harøya. Sistnevnte fikser det elektriske problemet. Vi kaller han inn for en reformprat.

– Om vi hører til Romsdal eller Sunnmøre spiller for meg ingen rolle. Men nå kommer sannsynligvis Nordøyvegen, og da er alt annet enn å søke mot Sunnmøre ulogisk. Vi har allerede «byttet» sjukehus til Åse. Geografien tilsier at Harøya slutter seg til Sunnmøre. Folk flest ønsker det. Vi kommer til å slå oss sammen med Haram, og kanskje også Ålesund. Tida vil vise hva som skjer, sier Morten Håheim (50), som imidlertid sterkt understreker at han er MFK-supporter.

– Et overveldende flertall her i øykommunen heier på MFK. Sjøl føler jeg meg også mer som romsdaling enn som sunnmøring. Men det er naturlig at Sandøy kommune nå søker mot Sunnmøre, det er geografien og nye kommunikasjoner som tilsier det.

Nettet virker fortsatt ikke, men vi får tips om flere ihuga Arsenal-supportere på Harøya, og ender opp i leiligheten til André Peter.

Butikksjef Frode Brunvoll på Bunnpris slutter seg til oss med Fly Emirates på brystet. Det er fantastisk trivelige folk ute på øyene, gjestfrie som få. Men det blir en målløs aften.

ONSDAG 3. FEBRUAR:

Kl. 09.50 Myklebust: Neste morgen kjører vi til Myklebust helt sør på Harøya. Vi er klar for nok en ferjetur, denne gangen via Fjørtofta til Brattvåg. Det tar en knapp time. Vi kjører til Vatne og over fjellet i retning Tomrefjord.

Der møter vi en trailer fra Gudbrandsdalen som forsinker oss en halvtime. Traileren står bom fast på glatta, og vegen er så smal at han nesten må rygge til Fiksdal før vi kommer oss forbi.

– Jeg ble lurt av GPS-en, forklarer sjåføren.

Vi er i Vestnes kommune, vår femte kommune hittil på rundreisen. Vi kjører til Tomrefjord.

Kl. 12.30 Tomrefjord skule: Rigmor Hustad er daglig leder på SFO. Vi treffer henne og kollega Vala Arnardottir. De har med seg noen elever fra 9. og 10. klasse som har valgfag «innsats for andre». De leiker med de minste barna. Vi får også høre at det er andre elever som lærer irakiske innflyttere å lage sveler oppe på skolekjøkkenet.

Vi snakker litt kommunereform med Rigmor og Vala. Hvor bør Vestnes gå?

– Jeg har satt meg litt lite inn i dette saksområdet. Det er så mange forskjellige alternativ. Jeg trekker litt mot samarbeid med Molde eller Rauma. Ikke mot Sunnmøre. Vi blir kanskje litt små i forhold til Molde, mens Rauma er en mer likeverdig partner å slå seg sammen med. Dessuten er jeg tante til Rauma-ordfører Hustad, skratter Rigmor Hustad.

– Jeg synes Vestnes og Ørskog er en fornuftig sammenslåing. Vi samarbeider allerede mye med Ørskog på andre områder, sier Vala Arnardottir.

Både hun og Rigmor Hustad har ikke tro på at det er særlig smart å danne en storkommune der nesten hele Romsdal blir med. 15 år gamle Hans Rekdal er enig.

– Men Vestnes er en del av Romsdal og det er med andre romsdalskommuner vi bør samarbeide. Tresfjordbrua gjør det ekstra aktuelt med Rauma, mener 15-åringen.

Kl. 13.50 Måndalen: Vi kjører over den fantastiske Tresfjordbrua og vips er vi i Rauma på et blunk. Snart kommer det ei bomreging på 110 kroner i posten, for vi kjører også gjennom Vågstrandstunnelen.

Vi stopper utenfor Hydro-stasjonen i Måndalen. Her observerer vi to unge herrer i hver sin traktor.

Tor Egil Oterholm (33) kjører en New Holland 2012, en skikkelig kraftplugg av en traktor. Robert Venås (20) kjører en bitteliten Massey Ferguson fra 1971. Kontraster der, altså.

Tor Egil er ute på brøyteoppdrag for kommunen, mens Robert bare er ute og lufter veterantraktoren.

– Jeg er ikke det spor interessert i kommunereformen, bare så det er sagt, sier Robert på 20, for tiden arbeidsledig anleggsmaskinmekaniker.

– Enten bør Rauma være som i dag, eller så slår vi oss sammen med en pengesterk kommune. Kanskje Aukra, skratter Tor Egil Oterholm, bonde av yrke. Og selvstendig næringsdrivende.

– Fra spøk til alvor, jeg tror Vestnes og Rauma blir en bra storkommune. Ikke minst nå som Tresfjordbrua er en realitet. Det er blitt veldig mye kortere fra Åndalsnes til Vestnes. Jeg synes Vestnes er en bedre idé for Rauma enn Nesset. En storkommune med Molde som sentrum blir for stort, mener Oterholm.

Kl. 15.30 Isfjorden: Vi suser forbi Åndalsnes og inn mot Isfjorden. Kritthvite Kirketaket bader seg i sol. For noen kontraster det er i Romsdal! Fra flate og grønne Harøya på morgenkvisten til alpelandskapet i Rauma på bare noen få timer. Himmel og hav.

Det er tid for et bedre måltid. Det får vi på Centrum Café i Isfjorden. Espen Kirknes er en mester bak grytene. Han lager sensasjonelt god mat.

På nabobordet sitter pensjonistene Irene Heen (71) og Kari Brennhaug (80), sammen med Sølvi Tafjord og barnebarnet Emine (4).

– Kanskje Lesja er en bra partner for Rauma? Det gjør ikke noe for meg, jeg skal ikke dit lell, ler Irene.

Så tenker hun høyt og lander på Vestnes.

– Jeg vil ikke over Vistdalsheia. På Vestnes har de et fint kjøpesenter og et bra sentrum, undestreker 71-åringen.

Kari Brennhaug tror utkantene blir nedprioritert hvis det blir en storkommune i Romsdal. Irene skyter inn at Rauma er bra som det er. Sølvi Tafjord kommer fra Norddal kommune, og mener at kanskje Norddal også kan være en potensiell makker for Rauma.

Kl. 17.30 Eidsvåg: Vi har kjørt videre til Åfarnes og tatt ferja til Sølsnes. Det er et forrykende snøvær ute. Vi droppet Vistdalsheia, men vi har hørt at det er flere i Vistdal som vil til Rauma nå i disse reformtider.

Vi kjører langs Langfjorden og ender til slutt opp i Eidsvåg. Her tenker vi at det kan være greit å snakke med noen som har levd ei stund. Vi ender opp på Nesset omsorgssenter (NOS).

94 år gamle Torstein Hole sitter sammen med kona Magny (84) og ser på Derrick. Torstein var lensmannsbetjent og lensmann i Nesset i over 40 år. Han heter som sagt Hole og er en av to inspiratorer bak navnet på Jo Nesbøs krimhelt, Harry Hole. Bare så det er sagt. Den andre er Harry Hestad. Torstein Hole skjønner ikke helt vitsen med enda en kjempereform.

– Jeg er litt forundret. Jeg ser ingen stor grunn til å endre på kommunekartet. Det er bra som det er. Og Nesset er en god kommune å bo i og bli gammel i, sier Torstein Hole til Romsdals Budstikke.

Han hører mye snakk om at det må bli Nesset og Sunndal, de to gode naboene og kraftkommunene. Det er jo også veldig mange fra Nesset som jobbpendler til Sunndal. Men det er det også til Molde, skyter kona Magny inn.

– Jeg jobbet i Televerket i tidligere år, blant annet en lengre periode i Molde. Mange i Nesset jobber i Molde. Jeg synes Molde er en god nabokommune, som jeg synes Nesset godt kan slå seg sammen med. Molde er bedre for Nesset enn Sunndal i en ny storkommune. Dessuten er vi jo romsdalinger, sier Magny (84).

Hun og mannen Torstein deler rom på Nesset omsorgssenter, som virker som en utmerket eldreinstitusjon med lun stemning og trivelig personale.

Kl. 18.30 Angvik: Det er så vidt vi ser vegen foran oss mens vi kjører gjennom Raudsand. Et voldsomt snøvær. Snart er vi i Gjemnes.

Vi bestemmer oss for å se om det er noe liv i Angvik Næringspark. Det er det. Her er 13 små og store bedrifter samlet i et imponerende fellesskap. Flere er fortsatt på jobb, blant annet produseres det skipsmøbler også i kveld. Men de vi kommer i snakk med er utlendinger som ikke er så interessert i kommunereformen, forståelig nok. Så vi får telefonnummeret til Øystein Angvik fra Angvik Byggkompani og Vegard Indergård fra Angvik prosjektering, to driftige karer som visstnok har sterke meninger.

Det viser seg å stemme. Begge to dukker opp etter bare ti minutter.

– Det er cirka 100 private arbeidsplasser i Angvik, medregnet hotellet og butikken. Her i næringsparken er vi mellom 60 og 70. Ganske imponerende for ei bygd med 300 innbyggere, fastslår de to.

Det er ikke en dag her på huset at ikke kommunereformen blir diskutert. Gjemnes slites i alle retninger. Mot Molde? Mot Nesset og Sunndal? Mot Kristiansund? Dele opp kommunen?

– Her på huset har vi alle meningene. Her er det også høyt under taket. Skal vi slå oss sammen så må vi gjøre det skikkelig. Ikke slå sammen to små kommuner for å få en halvstor en. Vi må ha en by som motor, og etter vår klare mening er denne byen Molde, sier Vegard og Øystein samstemt.

Mange i den eldre garde i Gjemnes føler nok at byen «deres» er Kristiansund, påpeker de. Men det store flertallet trekker mot Molde og Romsdal.

– Både Angvik Byggkompani og Angvik Prosjektering henter 70 til 80 prosent av omsetningen fra Romsdal. Skole, bo og arbeid, det meste er orientert mot Romsdal. Men det er klart at det er noe annet for folk på Bergsøya og Storlandet. De vil nok tenke mer Nordmøre og Kristiansund, mens vi i Indre Gjemnes sokner mot Molde og Romsdal. Angvik er et lite fristed midt i mellom, som blir godtatt i begge leirer.

Vegard Indergård (41) er klar på at han som næringsdrivende tror det er mest framtidsrettet med en storkommune av det større slaget, som Romsdalshalvøya. Og der bør Gjemnes være med. Eventuelt at man deler opp kommunen.

– Det er ikke sikkert at det er så dumt, med tanke på de store geografiske avstandene og forskjellene i Gjemnes, sier Vegard og Øystein (42).

Begge er ihuga tilhengere av Romsdalshalvøya-alternativet. Men begge understreker at de vil kjempe med nebb og klør for at ei lita bygd som Angvik skal beholde både skole, barnehage og butikk.

– Vi er vant til å klare oss sjøl uten voldsom til hjelp i Angvik. Men livsnervene må vi fortsatt ha. Angvik skal vokse både med innbyggere og arbeidsplasser. Det tror vi går fint i en storkommune. Det er vel mer kommunesentrene som Eide, Eidsvåg, Batnfjordsøra og andre som frykter en storkommune. Det kan jo få konsekvenser for innholdet i de forskjellige kommunehusene, sier Øystein Angvik.

Vi drikker opp kaffekoppen og kjører tilbake til Molde. Det har vært en meget, meget lang dag. Og en fantastisk innholdsrik dag med spektakulære kontraster. Og krevende føre.

TORSDAG 4. FEBRUAR:

Kl. 10, Eide: Ny dag, nye muligheter. Dag tre på rundturen vår. Kun sjarmøretappen gjenstår. Vi avsluttet i nordmørskommunen Gjemnes i går kveld og fortsetter til Nordmøre i dag. Steinkommunen Eide er målet. Vi kjører like godt innom Nergård Stenindustri nede ved Kornstadfjorden. En steinbra plan, viser det seg.

– Blir det noen som vil være sammen med Molde da? humrer Anders Magne Naas på kontoret.

Sjefen sjøl, Willy Nergård, slutter seg til diskusjonen. Han forteller først litt om bedriften, som er steingammel. Helt fra 1952.

– Vi er ei bearbeidingsbedrift som nesten utelukkende driver med gravstein. Det er et stabilt marked, kan du si. Vi har 14 veldig flinke ansatte, og råsteinen importerer vi fra hele verden. Men gravsteinene lager vi til her, det er vi stolt av, forteller Willy Nergård.

Han sier som kollegene i Gjemnes. Skal de først slå sammen kommuner, så gjør det skikkelig.

– Staten burde bidra med ei skikkelig gulrot for å binde denne regionen sammen. Jeg tenker ikke minst på fastlandsforbindelse for Aukra og Midsund. De vil vi ha med i en storkommune. Molde, Fræna, Eide, Midsund, Aukra og Vestnes, for eksempel. Det er absolutt mest naturlig at Eide søker seg sørover mot romsdalskommunene, mener Willy.

Han mener at Senterparti-drømmen om Eide og Fræna blir for spinkelt.

– Men det virker som om folk spriker i alle retninger når det gjelder reformen. Det er mye kaos, mener Anders Magne.

– Det er en tåpelig prosess akkurat nå. Totalt uoversiktlig. Reformen slik det legges opp til skaper splid og elendighet. Jeg lurer fælt på hvordan de skal komme i mål, sier Willy Nergård.

Nå er i det minste vi snart i mål.

Kl. 11, Malmefjorden: Vi har allerede snakket med en fræning på turens første dag. Nå er vi i Malmefjorden og stikker innom Slætta Hagesenter. Der har de hatt en oppblomstring, og er nå i gang med å forberede påske og vår i gartneriet. Men hva synes daglig leder Jostein Gridseth at Fræna skal gjøre i disse reformtider?

– Se på Malmefjorden. Tidligere en utkant, nå et voksende handelssentrum og mer som en bydel i Molde. Tidene endrer seg. Det bør kommunestrukturen gjøre også. Fræna bør bli en del av en større kommune. Slår vi oss sammen med Eide, bør også Averøy og Gjemnes inviteres med. Jeg er også åpen for et enda større alternativ, men da må det gis garantier for at alle får de tjenestetilbud de har i dag. Minimum. Det er ingen vits med sammenslåing hvis vi ikke kan ta ut en gevinst, som bør være flere og bedre tjenester. Det er også uhyre viktig at næringslivet, grunnpilaren for all utvikling, får like muligheter i hele området, sier Jostein Gridseth.

Turen er over. Ti kommuner, pluss Haram. Tro hvor mange kommuner det er når reformen er gjennomført?