Molde: Få dager før åpning er ansatte og leverandører i ferd med å ferdigstille det nye Romsdalsmuseet også innvendig.
– Det blir arbeid fram til åpning på enkelte element, som belysning og infoskilt. Men vi har kontroll, sier museumsdirektør Jarle Sanden som tar i mot statsminister Erna Solberg og en rekke inviterte gjester tirsdag 9. februar, som er den offisielle åpningsdagen.
Unike lydsystem
Det første som møter en innenfor dørene, under det høye taket, er Kafé Mali, museumsbutikken og bunadsrommet – samt den store, permanente utstillingen kalt Romsdalshistorier.
– Til nå har formidling vært viktigere enn bevaring. Nå klarer vi begge deler. For første gang på hundre år kan vi virkelig oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Samtidig er det viktig å understreke at ingenting erstatter det autentiske, de gamle husene, eller de åtte avdelingene våre, sier Sanden.
Til arbeidet med Romsdalshistorier har museet fått hjelp av rådgiverne Jørn Refsnes fra firmaet Nouveau, Jonas Hallberg Eggen fra Inventas og «lydguru» Anders Tveit.
– Hva har vært den største utfordringa i utstillingsprosjektet?
– Å få mye inn på liten gulvplass. Samt klare å formidle hvor mangfoldig historien er. Fra det høykirkelige til de enkleste kår, sier Refsnes.
Anders Tveit forteller at det er brukt lydsystem i utstillingen du ikke finner maken til i Skandinavia.
– I den hvite skyen ligger et tredimensjonalt lydsystem, mens det i sjæret er et holografisk og luftig lydbilde, forklarer Tveit.
Ringen, skrinet, sverdet
Spesielt for utstillingen, som er på norsk og engelsk, er dessuten tre gjenstander utlånt fra NTNU i Trondheim.
– Vi har fått låne noen helt unike gjenstander; gullringen fra 1200 som Britt Solli fant i kirkemuren på Veøya. Relikvieskrinet fra Reknes, som folk har valfartet fra Dublin for å se. Og sverdet, det vil gå hjem hos mange, forteller konservator Terje Thingvold, og legger til at museet selvsagt er like stolt av å vise fram et utvalg av sine egne 20.000 gjenstander.
Armklyping
At nybygget etter åtte års planlegging og to års byggetid nå står klart til bruk, synes de ansatte er vanskelig å fatte.
– Jeg klyper meg litt i armen hver dag. Det har vært mange gledestårer. Det er et sterkt personlig engasjament og dyktige fagfolk i bunnen her, sier Sanden.
– Vi har vært veldig delaktige i prosessen. Helt ned til å spesifisere hvert kontor. Alt er diskutert gjennom. Det gir eierskap, sier formidlingsleder Hilde Stenmark Kvennes, og legger til:
– Dette er et eventyr. Som man bare opplever én gang. Så har vi egentlig ingen anelse om hva driften framover vil innebære, selv om vi har lagt aldri så mange planer.
– Hvor spente er dere på responsen fra publikum?
– Nå sier vi værsågod! Så er det opp til publikum å bruke oss. Men vi føler et positivt pust i nakken, både fra næringsliv og andre kulturaktører som vil bruke oss.
Krona åpner offiselt tirsdag 9. februar av statsminister Erna Solberg. I åpningsuka er det eget program, med åpningstid fra 11 og utover kvelden.
Ellers vil museet ha åpent fra kl. 11-16 på hverdager og kl. 12-15 på lørdager og søndager.
Kurt Schwittersrommet:
I samarbeid med Henie Onstad kunstsenter og kunsthistoriker Karin Hellandsjø ble inventaret fra Schwitters-hytta på Hjertøya flyttet i 2015 i det som var en kunstnerisk redningsaksjon til 1,5 millioner kroner. Mye av inventaret, som all gipsen, var infisert av asbest; men deler av treverket kunne bevares. Det viktigste funnet i hytta var collagen, som hang på en vegg i gangen, og som nå kan ses inn gjennom glassveggen til høyre. Romsdalsmuseet har fått låne flere verk til rommet. Og den berømte døra, som har vært utlånt til Henie Onstad kunstsenter har kommet hjem. I løpet av året planlegges et stort Schwitters-symposium på Krona, i samarbeid med Hellandsjø, som leder Schwitters-satsingen i Norge.
– Dette er en viktige sak enn vi forstår. For første gang får folk se inn i Schwittershytta. Det er sensasjon, mener Jarle Sanden.
Auditorium:
I auditoriet har Romsdalsmuseet satt sammen et bildespeil fra eget fotoarkiv som går i loop. Edvard Hoem er fortellerstemme i en tilpasset versjon av «Landkjenning Romsdal». Ingeborg Hungnes har bidratt med folketoner. Det er museets egne ansatte som har produsert filmen.
– Vi vurderte spekatulære landskapsbilder, men endte opp med mye folk og hverdagsbilder. Det er det som er vårt skattkammer, sier Sanden.
Museumsbutikken:
I museumsbutikken finner du tekstiler, som t-skjortene Trude Nistad har designet, inspirert av Kurt Schwitters, og pledd. Det blir også bøker og håndverk fra lokale kunstnere. Du kan også handle ditt eget strikke-sett til Romsdalsvotten. – Det blir noen rimelige turistting også, men vi skal unngå trollene, sier formidlingsleder Hilde Stenmark Kvennes.
Kafe Mali:
Romsdalsmuseet skal selv drive Kafé Mali. I oppstarten får de hjelp av kokk Kenneth Stranden. – På sikt er ønsket å outsource driften, sier direktør Sanden, som i oppstarten vil servere enkel, tradisjonell mat – som lefser, gommegrøt, suppe og brød.
Haukebøutstilling:
I dette rommet blir det skiftende utstillinger; seks i tallet i 2016. Romsdalsmuseet er med i Nasjonalgalleriets gruppe, men har tidligere ikke hatt egnet visningsrom. – Mange utstillinger stiller høye krav til sikkerhet og fysiske omgivelser, som riktig temperatur. Disse kan vi endelig innfri, sier formidlingsleder Hilde Stenmark Kvennes, som åpner med Gunnar Haukebø-utstilling.